Sveinung Stensland (H), forsvarer i et innlegg nylig at private aktører leverer tjenester til det offentlige. Han skriver at venstresiden syns alt privat er fælt, og undrer seg «over venstresidens stadige mistenkeliggjøring av private tjenesteleverandører.» Stensland kan ikke ha fått med seg at Norge, i likhet med hele resten av verden, er en blandingsøkonomi, og at samtlige partier på Stortinget aksepterer dette.

Stensland har også mistenkelig lav presisjon når han ikke skiller mellom tjenesteleverandører, som han begynner innlegget med, og velferdsleverandører, som han prøver å si noe om. Han bruker f.eks. det helstatlige Televerkets overgang til børsnoterte Telenor som et bevis på at privatisering gjør tjenester bedre. Uten å gå inn i en lang analyse av teknologiutvikling, samfunnsendringer forøvrig, og hva hensikten med en infrastruktur er, blir det meningsløst å debattere Telenor, og det vet nok Stensland også. Eksempelet har uansett ingen relevans for debatten om velferdsprofitører, siden Telenor ikke leverer velferdstjenester.

Det Stensland forsøker å gjøre, er å si at siden private, kommersielle aktører fungerer på enkelte områder, må de fungere overalt, og dermed er kritikk av velferdsprofitører galt. Men det er jo nettopp det som er poenget: Enkelte tjenester blir bedre og mer effektive med konkurranse, mens andre ikke blir det. Et godt eksempel er barnehager. Offentlige og ideelle barnehager pløyer alt av penger tilbake i drift. Derfor har de flere på jobb, og de som er på jobb har lengre utdanning og mer erfaring. De som jobber i offentlige og ideelle barnehager får også bedre lønn og pensjon enn i kommersielle barnehager.

Resultatet av bl.a. disse forskjellene er at kommersielle barnehager klarte å skaffe seg et overskudd på fire milliarder kroner i 2016. De har en avkastning som er tre ganger høyere enn Oslo Børs, men løper ingen risiko, siden etterspørselen er garantert, og det offentlige betaler regningen. Mener Stensland at dette er et marked som fungerer? Er det en «mistenkeliggjøring» av private tjenesteleverandører å påpeke at man får mer igjen for pengene ved å velge offentlig eller ideelle barnehager? Hadde politikken vært en cowboyfilm, og Stenslands analyse en hest, ville barna nå måtte snu seg vekk mens hesten ble avlivet. Den kan nemlig ikke stå på egne bein.

Det Stortingsflertallet har skjønt, men som Høyre sliter med å akseptere, er at markedstenkning også innebærer å slutte å bruke private aktører når finnes bedre alternativ. I sektor etter sektor ser vi at private velferdsprofitører soper inn milliarder som skulle gått til bedre tjenester. Ansvarlige politikere setter seg ikke ned og applauderer et slikt sløseri, tvert i mot. De går i stedet sammen i Stortinget og krever at skattebetalernes penger brukes mer effektivt. Det handler ikke om å være negativ til private aktører, men om å gjøre det som er best for landet. Det er her hele forskjellen ligger: SV prioriterer bedre velferdstjenester til de mange, mens Høyre fokuserer på milliardavkastning til de få.