Nytt barnehage- og skoleår betyr endringer for barn, elever, foreldre, lærere og ledere.

Det er en del endringer ved oppstart som kan få stor betydning for barna og elevene, gitt at endringene følges opp på en god måte. Flere lærere skal sikre at barna og elevene får et bedre tilbud. Derfor er det så viktig at rekruttering og oppfølging av de nye normene for antall lærere som Stortinget har vedtatt i barnehage og skole er prioritert i kommunene. Men det er mye som er viktig.

Ved oppstart av nytt barnehage- og skoleår kan det også være viktig å minne om lekens betydning for barn og unges utvikling og læring. Lek og kunnskap er ikke motsetninger verken i skolen eller barnehagen.

Å leke er en del av barns språk og væremåte. Det må derfor være tid til lek og andre kreative læringsmetoder. Barna må ha muligheter og frihet til å utforske. I rammeplanen for barnehage står det blant annet at det er fundamentalt at barna får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Lekens egenverdi skal anerkjennes, og leken skal ha en sentral plass i barnehagen. Dette kommer tydelig fram i rammeplan for barnehage.

I forbindelse med høringen i Stortinget om evaluering av 6-årsreformen, understreket Utdanningsforbundet viktigheten av å se på hva som er sentrale prinsipper for små barns læring. Under høringen trakk Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, fram tre forutsetninger for evalueringen: Lek, hele kroppen og barnas verden.

Leken er barnas grunnleggende måte å uttrykke seg på. I lek undersøker små barn verden, knytter bånd til hverandre og utvikler kunnskap om den fysiske verden. Derfor må barna også kunne leke i skolen, og på egne premisser. Hele kroppen er sentrum for barns læring, danning og utvikling. Ikke bare hodet. Små barn må få bruke kroppen, veksle mellom aktiviteter og ulike konsentrasjonsformer. Læring må ta utgangspunkt i barns verden. I det de er opptatt av og har erfaringer med.

Leken hadde også fokus under Arendalsuka. Debatten «Kan lek i skolen forberede barna på fremtidens arbeidsliv?» som ble arrangert av Utdanningsforbundet i samarbeid med næringslivsorganisasjonen Abelia, vektla lekens betydning.

I debatten uttrykte Abelias administrerende direktør at næringslivet bør være opptatt av barns lek i skolen. Leken er viktig for å utvikle fremtidens arbeidstakere. Lek krever nemlig de egenskapene næringslivet i økende grad etterspør. Nysgjerrighet, kreativitet og evne til problemløsning er ord som trekkes frem.

Som profesjon må vi passe på at vi lager en skolehverdag som fører til læring, ikke bare en skole som tilfredsstiller forventningene utenfra. Men har vi en slik skole? I en rundspørring blant et utvalg av våre medlemmer på barnetrinnet er hovedbildet at det er mindre rom for lek og fysisk aktivitet for førsteklassingene nå enn tidligere. Det mener vi er en uheldig utvikling, men ikke overraskende. Det er forskning som tyder på at barna lærer best hvis de også får leke. Det er ikke snakk om enten lek eller læring.

Akademisering av leken ble også berørt i debatten i Arendal. Det er viktig å verdsette den frie og egeninitierte leken som er under press både i skolen og barnehagen. Leken skal være til barnets beste.

Også politikerne som deltok i debatten i Arendal var opptatt av lekens plass i skolen. «Vi skal ha mer lek i skolen,» sa Aps Martin Henriksen. Og i Aftenposten 20. august uttaler kunnskapsministeren at lek er viktig, særlig for de yngste. Sanner påpeker at det må være rom for lærerne til å bruke sin pedagogiske erfaring og kunnskap til å tilpasse både opplæringen og leken for barna.

Når det er sterkt fokus på høyt læringstrykk, opplever ikke lærerne at de har rom nok til å jobbe med lekbaserte metoder. Ut fra alder og utvikling må barna møtes der de er. Ved oppstart av nytt år slår vi derfor et slag for lekens plass i barnehage og skole. Det bør være større rom for leken.