Bygdemøte på Holand 22. august 2018

– Fiskeoppdrettslokalitet utafor Holand – merknad

Bygdemøtet på Holand 22. august har kommet med en uttalelse om den foreslåtte oppdrettsaktiviteten utenfor Holand.
Meninger

Et bærende prinsipp i all planlegging er at alle som blir berørt, skal ha anledning til å komme med innsigelser. Det er planleggers ansvar at det legges slik til rette at det er rimelig å forvente at alle blir kjent med hva som foregår.


Et bygdemøte med ca. 60 frammøtte fra heile Holand Skolekrets på Kleiva Landbruksskole onsdag 22. august d.å. viste med all tydelig at dette ikke har vært tilfelle i denne saka. Kommunen har altså i arealplanen på formelt feil grunnlag satt av det aktuelle området til fiskeoppdrett. I tråd med denne arealdisponeringa foreligger det nå en søknad om få ta området i bruk. Den skal avgjøres av fylket. Hertil er både kommunen og menigmann høringsinstanser.


Bygdas uttalelse vil bli sendt fylket direkte og sendt i kopi til kommunen. Vi forventer oss da at kommunen på et eller annet vis i sin høringsuttalelse får fram den formelt utilstrekkelige prosess som har ført fram til gjeldende arealplan, - og at den derfor faktisk ikke bør ha gyldighet.


Noen av politikerne på møtet avviste enhver formell mulighet til å rette opp denne fadesen.

Vi merket oss imidlertid at andre politikere viste til paragrafer i lov-/regelverket som gjør det formelt mulig for kommunen til å lage/kreve en reguleringsplan. Ved regulering av arealer på land er vi vant til følgende prosedyre før oppstart av aktivitet: arealplan, skikkelig høring, vedtak, reguleringsplan m/vedtekter, skikkelig høring, vedtak, og nabovarsel med aktuelle dokumenter før eventuell godkjenning.


Våre undersøkelser viser at det formelt er mulig å lage en reguleringsplan. En slik eventuell reguleringsplan kunne kanskje rette opp det mildest talt lite demokratiske og svake faglige grunnlag denne arealdisponeringa er gjort på. Den ROS-analysen ordfører refererte til i møte, kan vel knapt kalles en analyse. I likhet med en konsekvensanalyse, kunne en reguleringsplan munne ut i en erkjennelse av at området ikke er egnet til formålet. At politiske vedtak skal være spikret i stein, - enten de er rette eller av forskjellige grunner er gale, forekommer oss som en noe selsom politisk filosofi. Vi mener å lese av historien at et politisk vedtak bare gjelder til et nytt vedtak gjøres.


Når det gjelder mulighetene for å fravike planverk,  er det jo ikke  uvanlig at det blir gitt dispensasjoner, -mer eller mindre godt begrunnet. Så påstanden om planverks ufravikelighet/uforanderlighet må vel være en smule overdrevet.


Om kommunen ved å vise til formelle prosedyrer velger å ikke ta vår anmodning til følge, men lar saka føres videre uten merknad, må vi oppfatte det som vikarierende begrunnelse for ei politisk holdning til oppdrettsinstallasjoner i dette området, -uansett faglig argumentasjon eller bygdas holdninger.


Vi imøteser kommunens høringsuttalelse med forventning.