Det er kjent at reketrålere som har vært i området smutthullet mot Svalbard-sonen i vår og sommer, har fått opp mot 1000 krabbeteiner i trålen i tillegg til titusenvis av meter med tauverk. Dette er bruk som er mistet eller forlatt, og som fortsetter å fiske til evig tid om de ikke tas opp.

Regelverket for denne type fiske sier at faststående bruk skal være merket og at teinene skal produseres i en kvalitet som løser seg opp om de går tapt. Fiskere som har vært i området melder om et stort antall umerkede teiner.

Er teinene ikke merket, blir det umulig å stille noen til ansvar i ettertid. Teinene er dessuten produsert i polyetylen, som ikke løser seg opp etter tid. Barentshavet er i ferd med å bli landets største renovasjonsaktør, bare at det driftes helt utenfor kontroll.

Hva er det egentlig som skjer?

Fiskeridirektoratet gjennomførte i sommer et fire ukers tokt, der målet var å fiske opp gjenstående snøkrabbeteiner, hovedsakelig utenlandske teiner. Rapporten etter toktet fra 25.juli, viser at man fikk opp 8.600 teiner og 270 000 meter tauverk på fire uker, og ca 15 000 krabber fordelt på disse teinene.

Området Fiskeridirektoratet fikk dekket på toktets fire uker, kan med godvilje sies å tilsvare 10% av det aktuelle arealet der det fangstes snøkrabbe. Man trenger ikke være spesielt god i hoderegning, for å skjønne omfanget av dette, uansett hvordan Fiskeridirektoratet la opp sitt tokt. La oss forutsette at Direktoratet har god fiskelykke, og har fått opp 75 prosent av den totale mengden.

Da er det ikke utenkelig at vi snakker om 120 000 plast teiner utenfor myndighetenes kontroll, i et område rikt på fiskeressurser. I rapporten problematiserer Direktoratet at det er for liten kunnskap om disse teinene relatert til at de er produsert i et plaststoff. «Det finnes liten kunnskap i forhold til om desse reiskapane bidrar til mikroplast problematikken, men materialet som nyttast i teinene er ikkje av naturlig art i forhold til dei omgjevnader dei settast i».

Rapporten slår også fast at det er teiner i sjøen, som har stått opp mot 1,5 år. I følge regelverket kan denne type teiner stå i sjøen noen dager, før de må tas opp. Det fins altså et regelverk, spørsmålet er hvorfor det ikke håndheves?

I tillegg til marin forsøpling, vil teinene kunne bedrive «fiske» til evig tid. Også dette problematiseres i Direktoratet sin rapport: «Teiner som står utan at dei vert røkta sørger for ei skjult beskatning. Dette kallast ofte for «ghost fishing».

Ute av øye, ute av sinn?

Miljøpartiet De Grønne vil ha svar på hva det er som egentlig skjer i Barentshavet, og tar saken til Stortinget.

Vi vil at fiskeriministeren skal gjøre rede for hva som har skjedd, hvorfor myndighetene ikke har fulgt dette pioner-fisket tett, og hva som skal gjøres videre for å rydde opp og forebygge videre lovbrudd.

Havet fylles med hundretusener av krabbeteiner, mange av disse umerkede og ulovlige plastteiner. Det vi er vitne til i Barentshavet er ikke en fiskerinasjon verdig, og må få høyeste prioritet fremover.