Kommunepsykolog Elisabeth Sjølie

– Pals - er det et trygt og godt alternativ for Sortlandskolen?

Det er ting man bør være obs på med PALS-programmet, men kommunepsykologen mener modellen er et trygt og godt alternativ for sortlandsskolen.
Meninger

Jeg innså tidlig i min psykologkarriere at de alvorligste traumene vi mennesker opplever, er traumer påført av andre mennesker. Jeg har snakket med langt flere kvinner og menn om mobbing, seksuelle overgrep og vold, enn jeg har snakket om ulykker, katastrofer og dødsfall.


Dette er PALS

Kilde: Nasjonalt Utviklingssenter for barn og unge:

PALS er en skoleomfattende innsatsmodell. Den består av systematiske og effektive forebyggingstiltak som retter positiv oppmerksomhet mot alle skolens elever. Alle ansatte legger vekt på positiv involvering og oppmuntring, og de gir forutsigbare reaksjoner på negativ atferd. Tiltakene bidrar til å redusere antall elever med atferdssproblemer og fremmer god sosial og skolefaglig læring.


Tilpasset av Arnesen & Meek-Hansen, 2008 etter: Walker, Covin & Ramsey, 1995; Horner & Sugai 2007

Elever som ikke nyttiggjør seg universelle forebyggende tiltak, blir tidlig identifisert slik at de raskt kan få tilpassede støttetiltak. Ofte er det bare noe få elever som står for en stor andel av skolens atferdsproblemer. Likevel kan disse påvirke hele skolens læringsmiljø negativt.


PALS vurdert av UngSinn

UngSinnpanelet klassifiserer PALS som «et funksjonelt virksomt tiltak på evidensnivå 3». UngSinn finner at PALS er «godt beskrevet gjennom flere norske og internasjonale fagartikler, i en egen fagbok og i bokkapitler i tillegg til at det er mye litteratur om den amerikanske PBIS». En finner videre at «det er en logisk sammenheng mellom målsettinger, metodevalg og målgruppe», og at «mekanismene man i PALS antar fører til mindre atferdsproblemer, positive atferdsmønstre og et godt læringsmiljø er forankret i psykologisk og pedagogisk teori og empiri».

Les klassifiseringen og vurderingen fra UngSinn:

PALS – Positiv atferd, støttende læringsmiljø og sammhandling

Miljø for god læring

Skjerper innsatsen mot mobbing og trakassering
 

 

I Sortland sier 15.2% av barneskoleelevene at de opplever seg mobbet flere ganger i måneden. Dette er dobbelt som mange som på landsbasis (Elevundersøkelsen). 9% av ungdomsskoleelevene i Sortland sier det samme. Dette er også høyere enn landsgjennomsnittet. På landsbasis sier 40% at ingen voksen vet om mobbingen (Ungdata). Mobbing er skadelig og dette må vi ta på alvor.

Sortland kommune framstår for meg som en foregangskommune når det gjelder forebyggende arbeid. Mange har vært involvert i forebyggingsarbeidet mot seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner, bedre kjent som «Æ e mæ». Dette har vi fått nasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse for. Nå skal vi gjøre den samme gode jobben for barnas psykososiale miljø i skolen.


Kritisk til innføringen av PALS i Sortlandsskolen:

– Dersom vi begynner å fokusere på hva barn gjør, og ikke hvem de er, tror jeg det fort kan bære galt av sted

Lars Liseth er kritisk til en innføring av et belønningssystem kalt PALS i Sortlandsskolen.

 

Ett av tiltakene som er tenkt igangsatt, er innføringen av skoleprogrammet Pals. I kjølvannet av den politiske behandlingen, ser det ut til å ha oppstått skepsis fra flere hold. Jeg tenker at man som forelder i Sortlandskolen kan bli bekymret av dette, og jeg skriver dette innlegget i håp om å kunne balansere noe av det som skrives i media.

Mye av kritikken mot Pals synes å være en del av en generell uenighet mellom ulike fagmiljøer. Miljøene har sine navn etter hvilken teori de baserer seg på, eksempelvis atferdsteori / behaviorisme, psykoanalyse, tilknytningsteori, kognitiv teori med flere. Som pasient innenfor psykisk helse vil man for eksempel kunne få to vidt forskjellige behandlingsforslag ut fra hvilket teorigrunnlag psykologen baserer seg på. På samme måte vil man finne veldig ulike syn på hvordan man best kan håndtere atferdsvansker og mobbing i skolen. Forskeren Helge Holgersen som var invitert til åpent møte om Pals forrige uke, har for eksempel skrevet sin doktorgrad på psykoanalyse. Teorigrunnlaget i psykoanalysen er fundamentalt forskjellig fra det teorigrunnlaget Pals baserer seg på.


– Jeg fant ikke ut hva det var, og googlet det. Der fant jeg mange argumenter for og mot dette programmet

Formannskapet drøftet torsdag implementering av PALS i Sortlandsskolen. De vedtok enstemmig at det skal gjennomføres en høring. Det ble også vedtatt at programmet skal utredes i forhold til personopplysningslovens bestemmelser, og at ulike og mulige tiltak skal sees på.

 

Jeg mener det viktigste for oss i Sortland er å vite 1) fungerer Pals for det vi ønsker og 2) kan Pals være skadelig. For å få svar på det første kan vi spørre Ungsinn ved RKBU, Universitetet i Tromsø. Dette er et panel bestående av uavhengige forskere som undersøker virkningen av tiltak for barn og unge. De har konkludert med at Pals er «et funksjonelt virksomt tiltak på evidensnivå 3». Evidensnivå sier noe om hvor pålitelig forskningen er, og Pals har fått nest høyeste klassifisering. Intensjonen bak Pals mener jeg er god, og Ungsinn mener at det er god grunn til å tro at det også fungerer.

Om hvorvidt metoden kan være skadelig, ser jeg at bra!-kortene har fått mye oppmerksomhet. Det er blitt stilt spørsmål om hvorvidt belønning med bra!-kort kan ta bort den indre motivasjonen hos barna. Enkelt forklart spør man seg om at et barn vil miste sin egeninteresse for å gjøre noe fint, dersom det får belønning for det. Så fort belønningen forsvinner, forsvinner også motivasjonen for handlingen. Dette er velkjent psykologisk forskning, som jeg helt klart mener man må være seg bevisst. Når det er sagt, tenker jeg at det er viktig at vi også gjør oss en kost-nytte-beregning her. For meg synes den potensielle kostnaden ved Pals å være vesentlig mindre enn den potensielle nytten man får i form av et roligere og tryggere klasserom.  Bra!-kortene er kun en liten del av et stort program.


Oppvekstsjef i Sortland, Erik Strand, kjenner seg ikke igjen i Liset sin beskrivelse av PALS:

– PALS vil skapeforutsigbarhet for lærere og elever

Oppvekstsjef i Sortland, Erik Strand, kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av hverken måten PALS blir implementert eller måten man har kommet frem til at programmet er rett for Sortlandsskolen.

 

Det er i tillegg gjort en omfattende spørreundersøkelse blant rektorer på Pals-skoler. 149 rektorer deltok i denne. Resultatene er i all hovedsak positive, noe som også tyder på at Pals anses som trygt av dem som allerede har modellen i bruk.

Pals er en av flere godt renommerte modeller man kan ta i bruk i skolen for å bedre det psykososiale miljøet. Pals skiller seg ut fordi den har et spesielt fokus på barn med atferdsvansker. Dette tror jeg er lurt, da disse barna trenger mye mer støtte enn vi i dag klarer å gi dem. For meg framstår Pals som et trygt og godt alternativ for skolemodell.


Kritisk til innføring av PALS

Torsdag kveld arrangerte partiet Rødt, åpent møte om adferdsprogrammet PALS, på Sortland. Skepsisen mot å innføre systemet i sortlandsskolen, var stor.


Det er flott å se at foreldre, ansatte i skolen og media engasjerer seg i barnas skolehverdag. Det er sånn vi vil ha det i Sortland! Når avgjørelsen etter hvert kommer, håper jeg vi sammen bretter opp ermene og sørger for å skape den aller dårligste grobunnen for mobbing i Sortlandskolen.