Stig Nerdal, daglig leder Transportutvikling AS

– Havbruksnæringen – genererer et betydelig transportarbeid

Meninger

Transportutvikling AS har i mange år dokumentert transportarbeidet for de største næringene i Nord-Norge, bl.a. den viktige sjømatnæringen. Vi har visualisert veitransportarbeidet med detaljerte veikart, der nærmere 300 veistrekninger i Nord-Norge inngår.  Informasjonen er innhentet direkte fra markedsaktørene; bedrifter, transportører, speditører osv. Vi har siden 2007 bygd opp en database som inneholder detaljerte transporter og transportruter. Innhentet primærinformasjon er sammenholdt med tilgjengelig sekundærinformasjon.

Havbrukskartet viser det samlede transportarbeidet for havbruksnæringen på vei, - ikke bare uttransportene av fisk.

Havbrukskartet

«Havbrukskartet Nord-Norge 2017» visualiserer detaljerte landtransporter knyttet til havbruksnæringen i de tre nordligste fylkene. I visualiseringen og bakgrunnsdokumentasjonen tas det hensyn til utgående transporter av fisk og biprodukter, inngående transporter i form av fôr, emballasje, paller, klor, syre mv. Det er korrigert for logistikkparametere som retningsbalanse, fyllingsgrad mv.


Av kartet fremgår de veier i Nord-Norge som har mest inn- og utgående havbrukstransport i 2017. Tykkelsen på veimarkeringene indikerer transportvolum, og kartet kan bl.a. benyttes til å vurdere hvor en bør sette inn tiltak for å trygge en næring som i dag har lokaliteter og anlegg i mange lokalsamfunn.


Vekst

Havbruksnæringen i Nord-Norge vokser, og transportarbeidet øker. I 2017 var det 19 slakterier i drift. Dette er færre slakterier enn tidligere, men produksjonen har økt.


I 2007 var det 30 slakterier i Nord-Norge med en uttransport på 263.048 tonn hovedprodukt.  I 2017 ble det uttransportert 466.103 tonn hovedprodukt fra 19 slakterier. Dette er en økning på nærmere 80 %.


Økt volum og færre slakterier gir et mer konsentrert transportarbeid og større trafikale utfordringer.

Mye bil, - og båt

Havbruksnæringen presenteres ofte som en storforbruker av veitransport. Dette er riktig, - men næringen er en større bruker av sjøtransport enn mange tror. Grunnen til at havbruksnæringen til tider presenteres som en «miljøsynder» som benytter mye biltransport, er at man fokuserer på transportene av ferdigproduktet; fersk eller foredlet laks/ørret. Her benyttes det bil fra slakteriene, selv om man ofte kombinerer biltransport med jernbane eller fly.


I 2017 ble i underkant av 40 % av havbruksnæringens samlede transportarbeid i Nord-Norge utført med bil. Ca. 60 % gikk med båt. For å få et korrekt bilde av det samlede transportarbeidet for næringen må en ta hensyn til alle inn- og uttransporter. Fôr til lokalitetene går i hovedsak med båt. Det samme gjelder biprodukter som ensilasje/avskjær. Ca. 20 % av en «svømmende laks» er biprodukter som ikke går i den tradisjonelle fiskebilen. I Nord-Norge utgjorde dette mer enn 100.000 tonn i 2017.


19 slakterier på enden av en nedslitt fylkesvei

Havbruksslakteriene er stort sett ikke lokalisert ved hovedveien, jernbaneterminalen eller stamnettsystemene. De ligger gjerne ved enden av en nedslitt fylkesvei og/eller er avhengig av et fylkeskommunalt fergesamband. Fylkesveinettet har et formidabelt vedlikeholdsetterslep, og enkelte fylkesveifergesamband har usikre vilkår når fylkeskommunen har lite penger og mye infrastruktur.


Ferger

Vi har rundt 120 fergesamband i Norge. 1/3 av disse er i Nord-Norge. Av de 19 slakteriene i Nord-Norge (2017) er fem lokalisert på en øy, og dermed er avhengig av ferge for å nå ut til markedet. Disse fem slakteriene står for nærmere 35 % av Nord-Norges produksjon. Dette tilsvarer en salgsverdi på anslagsvis NOK 11 milliarder i 2017. I Nordland, som har fire av fem «øyslakterier», kommer ca. 55 % av produksjonen fra disse.


Velfungerende fergesamband er viktig for verdiskapningen i disse øysamfunnene. Det være seg Herøy, Lovund, Sørarnøy og Skrova i Nordland, eller Arnøya i Troms.

Grenseoverganger

Havbruksproduktene fra Nord-Norge transporteres ut av landsdelen. 75 % transporteres via en av de 12 internasjonale veiforbindelsene i landsdelen og med tog. De største havbrukstransportene på vei ut av landsdelen går over Bjørnfjell (E10 i Nordland) og Kilpisjärvi (E8 i Troms). I Finnmark er Kivilompolo (E45) den dominerende grenseovergangen. Men, den største transporten ut av landsdelen skjer med tog fra Narvik eller Fauske. Den klart største togtransporten av havbruksprodukter går over Narvik.

De tyngst trafikkerte veiene

De tyngst trafikkerte «havbruksveiene» i Nord-Norge er «nasjonale veier» som E6, E10, E8, E12 og E45.

For å nå hovedveiene fra/til slakteriene må en bruke fylkesveier, og i noen tilfeller en kommunal vei.  Det er viktig at tilførselsveiene er i god stand. Dårlige tilførselsveier vil kunne begrense den regionale verdiskapingen og utviklingen av næringen.

De mest trafikkerte fylkesveiene for havbruksnæringens samlede transporter i 2017 var:


  • FV82 Sortland-Hadselbrua
  • FV866 Langslett-Skjervøybrua
  • FV820 Sortland-Frøskeland
  • FV86/FV855 Buktamo-Finnsnes/Senja
  • FV17/FV12 Stokkvågen-Mo
  • FV166-XFV828 Hestøya-Herøy-Flostad
  • FV17 XFV78 Leirosen-Sandnessjøen
  • FV78 Toventunnelen


De som har gjort utarbeidelsen av havbrukskartet mulig

Havbrukskartet 2017 er utarbeidet med støtte fra Troms og Finnmark fylkeskommuner og Sjømat Norge Region Nord.  Grunnlaget for dataene for Troms og Finnmark er hentet fra Transportutvikling AS` rapport «Næringstransporter i Troms og Finnmark 2018». Rapporten er utført på oppdrag fra Troms og Finnmark fylkeskommuner.




(Vedlegg: havbrukskartet 2017)