Rådmann i Hadsel Ola Morgen Teigen med tilsvar på kritikk:

– Når kommunen investerer

Ola Morten Teigen svarer på nylig kritikk på kommunens planlagte pengebruk.
Meninger

Det er kommet noen spørsmål i avisen angående Hadsel kommunes investeringer de siste dagene, og jeg føler det er spørsmål som fortjener svar. Som en av de som fikk de nevnte blomster bør man være forsiktig med å tolke hvorfor man får. En av grunnene kan for eksempel være at kommunestyret gav i oppdrag å redusere investeringen i nytt Hurtigrutemuseum med 10 millioner. Det fikk vi til sammen med Museum nord. Det høres også med til den historien at stat og fylke bidrar med ca 105 mill i direkte tilskudd til samme prosjekt.

Sandnes skole nevnes som et bygg som trenger vedlikehold. Det er både undertegnede og kommunestyret enig i, derfor er bygget også prioritert i handlingsplanen til kommunen. Jeg har fått beskjed om at renoveringen starter nå i år, etter at man for det meste har sluttført renoveringen av de prioriterte omsorgsbyggene på Innlandet, Melbu og Stokmarknes. Her vil jeg trekke frem det jeg oppfatter er kommunestyrets vilje til å satse på vedlikehold de senere år. Å skulle ensidig investere seg ut av et vedlikeholdsetterslep er dyrt. Da er det mye mer kostnadsbesparende å vedlikeholde bygg bedre enn tradisjonen har vært i Hadsel. Det er løftet og det vil Sandnes skole ha glede av om kun kort tid.

Hvem betaler?

Alt en kommune gjør er betalt av innbyggerne, direkte eller indirekte. Kommunens inntekter kommer først og fremst fra staten i form av rammetilskudd og skatteinntekter. I tillegg er en mindre andel direkte brukerbetaling, både fra SFO, vannavgift og andre gebyr og avgifter. Til sist har kommunene mulighet til å pålegge innbyggerne eiendomsskatt. Om man ønsker et litt bedre tjenestenivå imot at innbyggerne må delta i spleiselaget er et politisk valg. Det er ikke naturlig at rådmannen går inn i en debatt om det. Så også med vannverk. For at alle skal få kommunalt vann levert året gjennom vil de siste husene og bedriftene som kobles til koste mer enn de første. Men på samme måte som med bredbånd er det bred enighet om at vann, strøm og bredbånd er tjenester som alle skal ha tilgang til, selv om det vil koste litt mer for alle enn om bare de som bor i Stokmarknes og Melbu sentrum skal få slike tilbud. Det er det til slutt innbyggerne som må betale, enten direkte gjennom gebyrer og avgifter eller indirekte gjennom skatt til staten.

Den endelige prioriteringen skjer hvert år i økonomiplanen som i år blir fremlagt 24.oktober og behandles av kommunestyret i desember. Jeg håper flere engasjerer seg i den prosessen enn før, siden det er dokumentet som fordeler fordeler og byrder i Hadsel både på kort (ett-årig) og lang sikt (opptil 40 år)  for investeringer.