– Kritiske til kutt av to stillinger i avdeling for psykisk helse og rus på Sortland

Meninger

Rådmannen har i kommende budsjett foreslått å kutte to stillinger ved avdelingen. Dersom dette blir vedtatt i kommunestyret er vi bekymret for hvilke konsekvenser det vil få for Sortlands befolkning. 


Rådmannens budsjettforslag Sortland:

Kutter til utbedring av vei, rusomsorg og lærerlønn - øker SFO-prisen

Det legges opp til kraftige kutt i flere sektorer i sortlandsbudsjettet for 2019 og økonomiplanen for årene framover. Blant annet kuttes det flere millioner i lønnsmidler til skolene. Det kuttes også blant annet i rusomsorg og veivedlikehold, samtidig økes prisene for blant annet SFO.

 

Vår tjeneste er et lavterskeltilbud for mennesker med alle typer psykiske – og rusrelaterte utfordringer/problemer.  Avdelingen er oppdelt i samtaletjeneste, dagsenter, miljøtjeneste, rustjeneste og bofellesskap. Vi har et sterkt fagmiljø hvor de fleste har videreutdanning innenfor fagfeltet.

 Avdelingen har i mange saker ansvar for koordinering av tjenester brukere med alvorlige og langvarige lidelser har behov for. Som koordinator er vi med på å sikre helhetlig oppfølging og god samhandling mellom de ulike tjenestene. Det kan for eksempel være nødvendige tjenester hos NAV, fastlege og voksenpsykiatrisk poliklinikk. Vi hjelper også brukere med å skaffe egnet bolig.

Avd. har og over flere år tilbudt kurs og undervisning for grupper, nevnes her kurs i depresjonsmestring, angstmestring, foreldreveiledning. Vi har og årlig undervisning på Sortland VGS – tema psykisk helse og rus. Avdelingen er som oftest lett tilgjengelig i situasjoner hvor det kreves rask hjelp, f.eks. når foreldre ber om råd/veiledning i forhold til sin ungdoms rusbruk.

Stor arbeidsmengde og lange ventelister

Hittil i år har tjenesten fått ca 200 henvisninger, det er nå 86 personer på venteliste.

Vi har over år hatt større arbeidsmengde enn kapasitet.  For å hjelpe flest mulig har vi valgt å nedprioritere papirarbeid til fordel for kontakt med brukere. Vi har nettopp hatt tilsyn fra fylkesmannen i Nordland. Vi har fått informasjon om at vi vil få avvik på at vi er for dårlig på å dokumentere de tjenester som er gitt. Det innebærer at vi fremover må bruke mer tid på saksbehandling og dokumentasjon.

I forbindelse med statlige føringer har kommunene allerede fått oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten.  Fra 1. januar 2019 er det oppstart av pakkeforløp ved psykisk helse og rus, i den forbindelse vil det komme ytterligere krav til kommunen.

Folkehelseprofilen for 2018 viser at Sortland ligger vesentlig dårligere an enn landet som helhet på en rekke områder som gir økt risiko for utvikling av psykiske lidelser og rusproblemer.

Ungdata 2017 fra Sortland ungdomsskole viser at vi kommer dårlig ut på flere områder: 26 % sier de føler seg ensomme ukentlig. 15 % oppgir at de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysning av andre unge på skole eller i fritida en eller flere ganger i mnd. 29 % sier de har deltatt i slåsskamp i løpet av det siste året. Depressive symptomer er også utbredt, i større grad hos jenter enn hos gutter.

Når det gjelder Sortland videregående skole viser tall fra ungdataundersøkelse at hver 3. elev føler seg ensomme.  Når det gjelder illegale rusmidler kommer det fram at 27 % av elevene siste år er tilbudt hasj og 12 % oppgir å ha brukt hasj siste 12 mnd.

Dette er tall som viser at Sortland kommune har store utfordringer å ta tak i knyttet til psykisk helse og rusproblematikk blant unge.


Konsekvenser

Dersom det blir nedskjæringer i avdeling for psykisk helse og rus, vil det få konsekvenser på flere områder ved at terskelen for å få hjelp blir høyere. Eksempler her er:

  • Lengre ventetid, som medfører økt risiko for å falle ut av skole eller arbeid.
  • Mindre forebyggende arbeid.
  • Kutt i tjenestetilbud kan medføre skjevutvikling hos ungdom med risiko for kronifisering.
  • Mindre kommunalt tilbud vil gi økt press på pårørende i form av bekymringer, slitenhet og økt helserisiko.
  • Oppfølging av brukere med alvorlige og langvarige lidelser vil bli redusert. Det øker risiko for dårligere livskvalitet og akutt / tvangsinnleggelser

Samfunnsøkonomiske konsekvenser.

  • Lenger tid for folk å komme seg tilbake i arbeide ved sykemelding
  • Økt belastning på øvrige kommunale tjenester som bl.a. fastlege, hjemmesykepleie, NAV, barnevern.
  • Økning antall uføretrygdede, økt behov for økonomisk sosialhjelp