Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Sortland om ny skolestruktur:

– Enig med rådmannen om mye, men ikke alt

Utdanningsforbundet Sortland har kommet med høringsuttalelse i forbindelse med planen om skolestruktur i Sortland. Under kan du lese uttalelsen i sin helhet.
Meninger

Innledning:

I politiske vedtak i forkant av planarbeidet sies det følgende: Det skal legges frem et forslag til fremtidig skolestruktur med flere alternativer der kvalitet i skolen står sentralt. Minst ett av alternativene skal bygge på en fortsatt desentralisert skolestruktur. Utdanningsforbundet er enige i at kvalitet i skolen må være hovedfokuset når en ny skolestruktur skal vurderes. Rådmannens anbefaling er en sterk sentralisering av skolene i Sortland. Det anbefales en ny 1-10 skole på Hinnøya (Hinnøya skole) som samler elever fra Maurnes, Strand og Sigerfjord, og en ny 1-7 skole på Sortland (Langøya skole) i tillegg til dagens ungdomsskole. Dette alternativet anbefales da det vurderes til å gi den beste kvaliteten på grunnskoleopplæringa i Sortland. Utdanningsforbundet Sortland er enige i at moderne og gode skolebygg er en viktig rammefaktor for kvalitet i skolen, men vi er ikke enige i alle vurderinger og konklusjonene som ligger bak det anbefalte alternativet.


Slik vil FAU ved Holmstad skole bli hørt i skolestruktur-saken:

Vil beholde minst 1.-7. trinn, og aller helst ungdomstrinnet også

Skolestruren i Sortland er oppe til politisk behandling. Nå er saken ute på høring, og flere har nå begynt å komme med sine synspunkter.

 
  1. Læreren

Det vises mye til forskning i planforslaget, men det er for lite fokus på den enkeltfaktoren som har størst innvirkning på elevens læring, læreren. Det foreligger flere studier som slår fast at det er læreren som har størst innvirkning på elevenes læring. Er det da slik at større enheter gir bedre lærere, og dermed bedre læring for elevene?

1.1 Lærertetthet

Regjeringen har slått fast at det er læreren som er den viktigste faktoren i skolen. De har innført en lærernorm som sier noe om hvor mange elever det maksimalt skal være pr lærer i skolen. Fra høsten 2018 ble det vedtatt at gjennomsnittlig gruppestørrelse skal være maksimalt 16 elever på 1. – 4. trinn og 21 elever på 5. – 10. trinn. Videre er det vedtatt at gruppestørrelsen fra høsten 2019 blir 15 for 1. - 4. og 20. for 5. - 10. trinn. Politikerne har dermed erkjent at læreren og lærertettheten er en viktig faktor for kvalitet i skolen. Men hva sier planforslaget om dette? Rådmannens anbefalte forslag innebærer innsparing på mer enn åtte millioner årlig ved at det blir mindre behov for lærere. Dette tilsvarer kutt på omtrent 13 lærerstillinger. Kanskje kommer dette i tillegg til allerede vedtatte kutt i skolen, for skoleåret 2019-2020 og planperioden 2020-23, tilsvarende seks til åtte stillinger? Den foreslåtte innsparingen er mulig fordi man ved større skoler kan ha større klasser, og dermed flere elever pr lærer. Dette er feil vei å gå, om man ønsker å sikre god kvalitet i skolen.

1.2 Lærertetthet på små vs større skoler

Det hevdes i planforslaget at lærertettheten ved de små skolene er vesentlig høyere enn ved de større skolene. Sitat: Resultatet er at små skoler må ha større lærertetthet for å kunne organisere opplæring. Det betyr igjen at de større skolene finansierer de små og dermed har lavere lærertetthet enn hva som kunne vært oppnåelig med jevnere elevtall ved hver enkelt skole. Det hevdes altså at de små skolene «stjeler» ressurser fra de større skolene. Stemmer dette med virkeligheten? På hjemmesiden til Utdanningsdirektoratet kan man gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) hente ut offisielle tall om lærertetthet ved hver enkelt skole for inneværende skoleår. Tallene viser at de fem minste barneskolene i kommunen har en gjennomsnittlig lærertetthet (gruppestørrelse 2) på 13,6 elever pr lærer, og de to største barneskolene har et snitt på 14,2 elever pr lærer. Ingen stor forskjell altså. Om det flyttes 0,7 årsverk (0,1-0,2 pr skole i snitt) fra de fem minste og det fordeles på to største vil det være lik gjennomsnittlig gruppestørrelse på de små og større skolene. At 0,7 årsverk er så mye at det er grunnlag å hevde at de større skolene finansierer de små er vi grunnleggende uenige i.

2.0 Ny læreplan

Høsten 2020 innføres det ny læreplan ved grunnskolene i Norge, Fagfornyelsen. I overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen sies det mye om hvordan skolen skal bygge sin praksis. Et viktig prinsipp er at elevene skal lære å lære. Sitat: Opplæringen skal fremme elevenes motivasjon, holdninger og læringsstrategier, og legge grunnlaget for læring hele livet. Det krever at lærerne følger elevens utvikling tett og gir dem støtte tilpasset deres alder, modenhets- og funksjonsnivå. Videre sies det om den nye lærerutdanningen på utdanning.no: I tillegg til undervisning i ulike skolefag spiller læreren en viktig rolle i barn og unges sosialisering. Grunnskolelæreren skal engasjere seg i elevenes skolehverdag, og følge med på hver enkelt elevs personlige utvikling – både faglig og sosialt. Det legges altså vekt på at læreren skal følge eleven tett. Det vil ikke sikre kvaliteten i opplæringa å kutte ned på lærerressursen, slik at det blir flere elever pr lærer ved skolene i Sortland. Forskning, det nye læreplanverket og lærerutdanningen understreker betydningen av relasjonen elev-lærer og lærerens kunnskap om hver enkelt elev. Større elevgrupper vil være i strid med disse prinsippene. Rådmannens anbefalte forslag innebærer kutt i lærerressursene for alle elever i Sortland, ikke bare for elever fra små skoler. Dette er ikke i tråd med det politiske vedtaket om at kvalitet skal være sentralt i den nye skolestrukturen.

2.1 Ny lærerutdanning

Lærerutdanningen er endret. Tidligere var den på fire år og da ble man adjunkt og allmennlærer. Dette innebar at man kunne undervise på alle trinn fra 1. -10. Den nye lærerutdanninga er 5-årig og man velger om man vil spesialisere seg som lærer for 1.-7. trinn eller 5.- 10. trinn. Lærerne tar en mastergrad og får tittelen Lektor og Grunnskolelærer 1.-7. eller 5.-10. På utdanning.no står det om den nye lærerutdanningen: Grunnskolelærere er lærere i grunnskolen, og spesialiserer seg til å jobbe med 1. til 7. trinn eller 5. til 10.  Grunnskolelærer var tidligere kalt allmennlærer. Tittelen allmennlærer vil sannsynligvis brukes i mange år fremover for lærere som underviser i grunnskolen. De nye lærerne er spesialisert til å undervise i grunnskolen. De har i tillegg til fordypning i form av en mastergrad, pedagogikk tilpasset trinnene de skal undervise på, utvidet praksiserfaring, norsk, matematikk og to andre som velges blant relevante fag for grunnskolen. Den nye lærerutdanningen vil gi oss lærere som er spesialisert for grunnskolen, med god og bred kompetanse i flere fag, i tillegg til fordypning i form av en mastergrad. I planforslaget fremstilles fremtidens lærere som spesialister med smal fagbredde, og at det vil bli utfordrende for mindre skoler å få dekket sine behov for lærere med tilstrekkelig kompetanse. Utdanningsforbundet Sortland er ikke enige i denne konklusjonen.

2.2 Rekruttering av nye lærere og videreutdanning

Det er viktig at hver skole får tilstrekkelig fagbredde. Fremtidens nyutdannede lærere vil ikke svekke fagbredden på skolene. Utfordringen vil være å få nok faglærte lærere til Sortlandsskolene. Vi tror ikke nye store skolebygg er tilstrekkelig for å lokke lærere. Det må utarbeides en langsiktig plan med gode og konkrete tiltak slik at det blir attraktivt for fagfolk å søke jobb i Sortlandsskolen. Sortland kommune skal ha ros for å ha satset tungt på videreutdanning av lærere. Dette må de fortsette med. Det bidrar til mer kompetanse som kommer elevene til gode, og det er sannsynlig at kommunen vil være attraktiv for nye lærere når det satses på læreren gjennom å legge til rette for videreutdanning. Store kutt i lærerressursene og større elevgrupper vil ikke være å satse på læreren. Behovet for nye lærere vil minke på kort sikt, men på lang sikt vil det være negativt for rekrutteringen å gjennomføre store kutt.

3. 0 Hva sier forskning egentlig om skolestørrelse og kvalitet?

Tone H. Sollien, Asplan Viak, har gjort en gjennomgang av forskningsresultater fra Norge og utlandet for å vurdere om små skoler gir bedre kvalitet faglig og sosialt enn større skoler. Sollien oppsummerer sitt arbeid slik:

3.1 Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc)

Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse.

3.2 Elevenes motivasjon for læring

Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring.

3.3 Elevmedvirkning

Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen.

3.4 Tilpasset opplæring og like muligheter

Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper.

3.5 Samarbeid med hjemmene

Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem.

3.6 Samarbeid med lokalsamfunnet

Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever.


3.7 Elevenes faglige utbytte

Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene.

Ut fra dette konkluderes det at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. Uavhengig av valgt skolestørrelse er kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen avhengig av at man arbeider i forhold til det man fra forskningen vet har betydning for kvaliteten i skolen. Vi vet at det er læreren som har størst betydning for kvaliteten på opplæringa. Det må derfor ikke bli færre lærere i Sortlandsskolen. Sortland kommune må fortsette å tilby videreutdanning for sine lærere, og det må legges til rette for dem som ønsker å utdanne seg til lærere. Samtidig må det satses på utviklingsarbeid og samarbeid slik at alle står best mulig rustet til å møte utfordringene i fremtidens skole. Dette kan gjøres uavhengig av hvilken skolestruktur som velges.

3.8 Utviklingsarbeid og skolestørrelse

Forskning viser altså at skolestørrelse i seg selv ikke har betydning for kvaliteten på opplæringa. Skal det da være et mål å erstatte alle sju barneskolene i Sortland med to større barneskoler for å heve kvaliteten på opplæringa? Det hevdes i planforslaget at det ligger bedre til rette for å drive utviklingsarbeid på større enheter. Denne påstanden er ikke dokumentert, og Utdanningsforbundet Sortland mener det ikke finnes grunnlag for å hevde dette. Alle lærere i grunnskolen i Sortland har satt av like mye tid til felles-, og utviklingsarbeid i sine arbeidsplaner. Denne tiden styres og ledes av skolens ledelse, og vi kan ikke se noen årsaker til at det skulle være store forskjeller i kvaliteten på utviklingsarbeidet som foregår på de ulike skolene.

4.0 Likeverdig tilbud

I den oppsummerende drøftingen i planforslaget sies det at like skoler i forhold til størrelse synes å legge grunnlaget for et mest mulig likeverdig grunnskoletilbud for elevene. Dette er ikke dokumentert. Sitat: Det er ikke dokumentert negativ lærings-effekt knyttet til ulike skoler, men det anses som en fordel med et «likt tilbud» til elevene. Hva menes med et likt tilbud? Er det slik alle skolene må være mest mulig like for å gi elevene et godt tilbud? Forskningen støtter ikke dette synet. Utdanningsforbundet Sortland mener et mangfold av skoler i plassering og størrelse er en berikelse for Sortland kommune og elevene i grunnskolen. Folk er forskjellige, både lærere, elever og foresatte. Vi mener at Sortland kommune vil være mer attraktiv for lærere å jobbe i, og folk å flytte til, om det finnes et mangfold av skoler og dermed større valgfrihet. Det er faktisk sånn at ikke alle lærere foretrekker å arbeide på store skoler, samtidig som ikke alle ønsker å arbeide på små skoler. Noen ønsker at barna skal gå på en stor skole, mens andre synes det beste er en liten skole. Det er ikke det beste for Sortland å fjerne dette mangfoldet av skoler. Vi mener det vil være et feilgrep med så sterk sentralisering og ensretting.

5.0 Læreren er viktigst

Utdanningsforbundet Sortland mener en fortsatt desentralisert skolestruktur vil være det beste for elevene, lærerne og Sortland kommune som helhet. Det må sikres at alle skoler får likeverdige muligheter og rammebetingelser til å gi elevene et godt opplæringstilbud. Og den absolutt viktigste faktoren for kvalitet i skolen er høy tetthet av lærere med god kompetanse.