«Stortinget ber regjeringen om å håndheve pliktsystemet»

(innlegg i debatten om pliktsystemet for trålere i Stortinget 9.april)

Illustrasjonsfoto.  Foto: Jørn Aune

Meninger

Stortinget ber regjeringen om å håndheve pliktsystemet for å sikre at disse trålerne faktisk leverer fisk til lokalsamfunnene i tråd med intensjonen i pliktsystemet.


Ærede president!

Stortingsrepresentant Rita Tveiten (AP) sa i 2001 her fra Stortingets talerstol at

«Komiteen vil påpeke at fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap. Det er derfor i utgangspunktet ingen enkeltpersoner eller selskaper som kan gis evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høste av og tjene på disse ressursene, mens andre stenges ute fra å delta i fisket. Komiteen meiner dette skal liggja til grunn også i framtida».[1]

[1] Innst.O.nr.73 (2000-2001) . Innstilling frå næringskomiteen om lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. (spesielle kvoteordninger) s.2 sp. 2.

Dette har vært gjentatt såpass mange ganger at en FrP-fiskeristatsråd burde kunne få dette med seg. Stortinget er folkets fremste representant. Mens folket er eier er Stortinget og annet styringsverk som er delegert myndighet forvalter av ressursene:

«Fiskeressursene representerer en nasjonal formue, som staten skal forvalte ved årlige fordelinger ut fra overordnede mål. Den enkelte reder har således ikke en kvoterett selv om han har en konsesjon til å drive et bestemt fiske. Kvote tildeles normalt for ett år, men kan om nødvendig endres i løpet av året, f.eks. av ressurshensyn» [2].

[2] Ot.prp. nr. 20 (2007– 2008) Om lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) s. 42 sp. 1.

Den nåværende regjering opptrer som om fiskeriene er Statens nasjonale formue.  Jeg vil minne Stortinget om at det er folkets- og ikke statens eiendom. Staten har rett til å forvalte fiskeressursene – men den nåværende statsråd ser ut til å ha mistet av synet at de også har en plikt til å forvalte ressursan for å fremme de politiske mål som fiskeriretten oppstiller.

Senterpartiets forslag slik det er fremlagt her i dag, tar Stortinget klart uttrykte mening på største alvor. Vi kjenner folkeviljen i dette spørsmålet.

«Stortinget ber regjeringen om å håndheve pliktsystemet for å sikre at disse trålerne faktisk leverer fisk til lokalsamfunnene i tråd med intensjonen i pliktsystemet. Alternativet vil være, om dette ikke skjer innen 2 år, at kvoter tilbakeføres fra disse selskapene til kystflåten.» [4]

[4] Senterpartiets merknader til SVs Dok. 8 forslag.

SV sitt forslag rammes av hva som på godt norsk heter at «mens gresset gror dør kua». SVs kvoteoverføring kan ta 15-30 år. Vi i Senterpartiet kan ikke vente så lenge. Vi foreslår at omlegginga må skje innen 2 år.

Senterpartiet går i innstillinga inn for at regjeringen skal vurdere SV sitt forslag og komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av våren 2019. Dettan gjør vi fordi det haster med å skape mer aktivitet i fiskeindustrien i Nord-Norge. Vi krever derfor at de rederian som i dag har fått tildelt kvoter som opprinnelig var tildelt kystflåten nå må settes «kniven på strupen» som vi fra nordnorge sei  i klart språk: Enten levere de fisken som kjøpersiden har krav på, dvs. som fersk fisk av god kvalitet eller så vil kvotene overføres til kystflåten. 

Som fiskekjøperne sei det: Det er stor råstoffmangel og kjøpesterke grupper må avvises i døra når de ydmykt spør etter kvalitetsfisk fra Norge. Svaret kjøperne må gi er nei, dessverre vi kan ikke skaffe mer fisk. Og det – president – vil jeg be Stortinget merke seg. Dette skjer i en periode der den fryste trålfisken som legges ut på auksjon forblir usolgt. Frossenfisk til produksjon av filet eller saltfisk i Norge er en fullstendig ulønnsom aktivitet. Om disse store mengder frossen fisk hadde vært landet fersk hadde det skapt milliardverdier på kysten.

I denne situasjon velger statsråden «å sett med henda i fanget». Æ spør mæ, med et uttrykk fra Magnus Lagabøtes Landslov, om statsrådens handlingslammelse skyldes «viljeløysa, evneløysa eller gåløysa»?