Skadefelling av gjess er uetisk og unødvendig

Også grågåsa står for betydelige beiteskader. Ifølge den nye forvaltningsplanen for gås vil jakt være et viktig bestandregulerende tiltak.   Foto: Kjell Heggelund

Meninger

En bonde i Sortland har søkt om skadefelling av til sammen 30 grågjess på sine eiendommer.  I fjor ble det felt 20 grågjess på eiendommene hans. 

Det finnes andre løsninger som ikke skader fuglene, og som har bedre effekt enn skadefelling.  Et forsøksprosjekt med laser på en gård ved Orrevatn på Jæren viser svært godt resultat.  Etter ca. 4 dager med bruk av laser skyr gjessene området, og etter ca 3 uker holder de seg fortsatt borte.  Flokkene har nå tilhold rundt Frøylandsvatnet, som har store friområder der fuglene kan få leve i fred.  

Brukt under kontrollerte forhold og i kombinasjon med oppretting av friområder, kan laser forhindre skade på innmark samtidig som ynglefredningen ivaretas.

Skadefellingsforskriften forutsetter at både de som utsettes for skade og de ulike myndighetsnivå som gir tillatelse bør unngå skadefelling når andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet.  Det finnes andre løsninger, det kreves bare vilje til å tenke nytt. 

 Omfattende skadefelling har ført til at grågåsa nærmest har mistet sin status som fredet i hekketida. Vi må bevege oss bort fra den lettvinte løsningen å ta livet av dyr så snart de er i veien for oss.  Med laser tilgjengelig håper vi på en sommer uten skadefelling.  Samtidig er det viktig med toleranse for at grågåsa hører til i naturen, og en viss skade må påregnes og tolereres.