«Samlokalisering av politi – en ønsket utvikling»

Konstituert politidirektør Håkon Skulstad.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Meninger

Etter at Dagbladet skrev om SSB-tall som viser at landets politiårsverk er samlet på færre og større steder, har debatten gått i nasjonale og lokale medier. Noen gleder seg over å ha fått flere mens andre reagerer på at de har fått færre politi etter reformen.



La meg slå fast: samlokalisering av politifolk i distriktene er en ønsket utvikling. Det er det flere grunner til:


  1. De fleste politifolk, særlig i mindre tettbebygde strøk, er ikke og skal ikke være stedbundet. Vi skal være der vi vet – gjennom kunnskap vi sammenstiller og vurderer - at det er størst behov for oss. I bil, på gata, på nett, ute blant folk. SSB-tallene gir ikke et fullstendig bilde. De sier noe om hvor politikvinnen eller -mannen har sitt registrerte arbeidssted, men lite om hvor de faktisk jobber i det daglige.
  2. Vi sentraliserer og samlokaliserer innenfor distrikter som et svar på endringer i den kriminaliteten som begås i hele landet. Organisert kriminalitet med forgreininger internasjonalt, vold og overgrep mot barn som i økende grad foregår på nett, og behovet for beredskap mot terror og kriser. Alt dette øker, mens vinningskriminalitet går ned, og det stiller andre krav til politiet. Krav det er urimelig å forvente at en tjenesteperson med få eller ingen kolleger rundt seg skal kunne håndtere på egenhånd.
  3. Små steder har nå tilgang til store ressurser og bedre kompetanse for å oppklare alvorlig kriminalitet og være forberedt på store hendelser og ulykker som kan ramme et lokalsamfunn. Da vi gikk fra 27 til 12 politidistrikter var dette en ønsket utvikling.  Politimestrene sier at vi løser flere oppdrag på en bedre måte med denne organiseringen. 

Når folk spør hvor ble det av "nær" i "nærpolitireformen", er det et betimelig spørsmål. Det er bare å erkjenne at å ruste oss for å håndtere den mest alvorlige kriminaliteten – mens vi innfører store endringer – går på bekostning av noe. Jeg tror vi skal komme nærmere folk enn vi oppleves nå, men alt blir ikke som før. Og bør heller ikke bli det. Politiet må endre seg i takt med samfunnet.


De samlede nasjonale tallene for responstid viser at vi kommer raskere frem til områder med under 2000 innbyggere nå enn i 2015, altså før reformen. Dessuten er det mange måter å være nær på. Politiet skal være det folk er, og i stor grad er folk på nett. Derfor har vi styrket vår tilstedeværelse der. Vi er også på skolebesøk, i politirådsmøter med kommunene og i kontakt med lokalt næringsliv.


«Vi må bort fra å telle hoder», sa politistasjonssjef Frank Magne Sletten da han kommenterte tallene i Harstad Tidende. For som han sier er det vel så viktig å se på hvilke oppgaver politifolk skal løse, og hvilke oppgaver vi ikke lenger har. Hvor våre ansatte har arbeidssted betyr ikke noe for vår beredskap eller kvaliteten på tjenestene vi leverer.