«Leieprisen på noen omsorgsboliger er altfor høy»

Meninger

I debatten i media med Oddmund Enoksen (SV) om utleiepriser på Sortland kommunes omsorgsboliger og spesielt Kjempenhøy, hadde jeg noen ord om hans framgangsmåte i Driftsutvalget som jeg ikke burde tatt med. Formuleringene var usaklig både i forhold til Enoksen og innholdet i saka. Det beklager jeg.

Noe må gjøres med utleieprisen på omsorgsboliger.

Rødt oppfatter det som samstemt blant partiene at den kommunale bostøtta bør gjennomgås med sikte på å få utgiftene ned for leietakerne med høye utgifter. Bakgrunnen for dette er blant annet at den statlige bostøtteordninga gjennom Husbanken er blitt dårligere. Leietakere i en økonomisk marginal situasjon får ikke denne støtten til tross for samme inntekt og utgifter som tidligere. Konsekvensen er økt belastning på de av oss som har størst behov for at felleskapet hjelper til i en vanskelig livssituasjon. Et konkret eksempel er at en leietaker har mista månedlig støtte på ca. kr 2500! Vi ser altså at regjeringa på nytt overfører direkte og indirekte økte utgifter til kommunene dersom felleskapets velferdsordninger skal opprettholdes. Her skapes økte forskjeller og de med størst behov rammes mest. Gjennomgang av bostøtteordninga i kommunen forventes å bli gjort i løpet av høsten og eventuelle endringer kan nok ikke iverksettes før tidligst etter nyttår.

Raskt og midlertidige tiltak mot med skyhøy leiepris

Så har debatten dreid seg om forslaget fra Rødt om å ta noen midlertidige tiltak fordi noen beboere har svært urimelige og høye utgifter. Disse leietakerne har jobba med saken over lang tid uten respons fra kommunen. Rødts forslag er på kort sikt å fjerne det som er lagt inn som FDV-kostander (Forvaltning, Drift og Vedlikehold). Dette er satt til 400 kr. pr. m2 pr. år generelt (Husbankens norm) og gjelder også for boligene i Kjempenhøy. For ei leilighet på 60 m2 med litt fellesareal utgjør dette ca. 2 500 pr. måned. Dette er en del av husleieutgiftene på ca. 11 500 kr pr. måned for unge, voksne med for de fleste - store sammensatte hjelpebehov over hele livsløpet. Inntekten er uføretrygd. Disse betaler kun leie uten å kunne eie – altså de sitter ikke med noe igjen om de flytter ut. De har da heller ikke valgmulighet til å bo hvor som helst. Altså er de bundet til denne ordninga.

«Likebehandling» og likebehandling

Leieprisen på omsorgsboliger er først og fremst beregna etter bygge- og tomtekostnader, avskrivningsregler/finansieringsutgifter og den tidligere nevnte FDV-kostanden på det enkelte anlegget og ikke samla for samtlige omsorgsboliger i kommunen. I den sammenheng er beregningsmåten fra kommunen sin side lik for alle leietakerne, kan variere mye i pris, men likevel kalles «likebehandling». Kjempenhøy omsorgsboliger har en del ekstra byggekostnader i forhold til heiseinnretninger og arealer til rullestoler og arealet er noen større enn mange andre omsorgsboliger. Av disse og andre årsaker har disse leilighetene derfor høyere leiepriser enn de aller fleste andre. Når leietaker ikke kan velge hvor de kan eller vil bo og ingen innflytelse på kostnadene, kan Rødt ikke kalle dette likebehandling sett fra leietakers perspektiv.

Likebehandling krever ulike tiltak

Etter Rødts vurdering ville likebehandling overfor vanskeligstilte mennesker være å få til mest mulig lik livssituasjon tilsvarende andre i samme gruppe etter at faste utgifter er dekka. Det må være felleskapets bidrag å få til. Når det gjelder eksempelvis universelt utforming på ulike områder, er dette lagt inn som generelle bestemmelser og fordelt på «alle» og ikke den enkelte. Slik er det altså i liten grad i dag når det gjelder omsorgsboliger og leietakere i Sortland. Deres familier settes i en svært vanskelig situasjon. Det er urettferdig.

Når leietakere i Kjempenhøy over lang tid har tatt dette opp uten respons, går Rødt inn for midlertidige og raske tiltak. På sikt må dette ordnes permanent på annen måte.