«Demonteringen av vår offentlige helsetjeneste er i full gang»

Meninger

Under dekke av valgfrihet er regjeringen godt i gang med privatiseringen av vår offentlige helsetjeneste. På samme måte som regjeringen demonterer jernbanesektoren i Norge, flytter regjeringen penger ut av våre felles sykehus og demonterer noe av det som har vært Norges fremste kjennemerker – en helsetjeneste for alle uavhengig av størrelsen på lommeboka.

En privatiseringsreform

Gjennom såkalt fritt behandlingsvalg, kan private aktører tilby behandling i direkte konkurranse med de offentlige sykehusene. Problemet for sykehusene er at de må plukke opp regninga uansett, selv om de offentlige sykehusene hverken har kontroll på innholdet i behandlingen eller lengden på oppholdet. I ytterste konsekvens må sykehuset både nedbemanne og kutte tilbud i egen regi, for å betale regningen til de private aktørene. Sykehuset Telemark er særlig hardt rammet av denne ordningen. Her måtte de kutte 50 millioner kroner i sitt eget budsjett, noe som får konsekvenser for behandlingen sykehuset skal gi til andre pasientgrupper.

Arbeiderpartiet er for valgfrihet og optimal bruk av kapasiteten i helsetjenesten. Derfor innførte Stoltenberg-regjeringen fritt sykehusvalg allerede i 2001. Det frie valget omfattet allerede da aktører som hadde avtale med helseforetakene, men med styring og kontroll fra det offentliges side. Privatiseringsreformen til Høyre har brakt noe nytt inn i norske helsetjeneste. Erna Solberg og Bent Høie sa det slik da de presenterte reformen i 2011: «Nå skal det bli enklere for private tilbydere å slippe til i pasientbehandlingen, og de skal ikke behøve å ha avtale med det offentlige for å sende regningen til staten».

«Fritt behandlingsvalg» åpner med andre ord for at private aktører selv skal få bestemme hvilke pasienter de vil behandle, mens regningen automatisk skal kunne belastes offentlige sykehusbudsjetter. Økonomiske rammer og krav om riktig prioritering skal kun gjelde offentlige sykehus og ikke private aktører.

Sulteforet sykehusøkonomi

Hadde regjeringen økt sykehusbudsjettet så mye at fritt behandlingsvalg kom i tillegg til de ordinære budsjettene, hadde de i det minste hatt større troverdighet i deres påstander om at dette handler om pasientens valgfrihet og bruk av ledig kapasitet i det private. Realiteten er at sykehusøkonomien er kronisk underfinansiert i utgangspunktet, og at de private aktørenes sugerør i sykehusbudsjettet kommer på toppen av en allerede presset økonomisk situasjon i våre offentlige sykehus.

Før valget i 2013 hadde Høyre i likhet med Arbeiderpartiet et valgløfte om å styrke sykehusene med tre milliarder i året, ett løfte som ble forlatt så snart statsråd Høie inntok regjeringskontorene. Arbeiderpartiet har på sin side holdt løftet, og videreført det inn i denne perioden. For 2019 ville det betydd 1,65 milliarder mer til sykehusene.

Det kunne gitt pasientene mer og bedre behandling, flytting av penger gjør ikke det.