«En skolestruktur må etter Miljøpartiet De Grønne sitt syn, baseres på hva som gir best læring for ungene våre»

Meninger

Politikerne i Sortland har vedtatt en ny skolestruktur. Men det vedtaket holder ikke lenger enn til over valget, forstår vi enkelte parti rett. Det er duket for omkamp, og skolestrukturen er naturlig nok en viktig sak i valgkampen.

Miljøpartiet De Grønne har ikke vært en del av kommunestyret i Sortland, og har ikke vært med på å stemme for eller mot forslag om fremtidig skolestruktur. Like fullt har vi meninger om saken, og også om debatten rundt den.

En skolestruktur må etter Miljøpartiet De Grønne sitt syn, baseres på hva som gir best læring for ungene våre. Ungene i hele Sortland, skal ha like gode forutsetning for god læring som alle andre. Grunnlaget som legges, og kompetansen de får med seg trenger vi for å møte utfordringene som skyller over oss nå. Ungene er framtida, vi må ruste dem best mulig. Skolestrukturen må også legge opp til at ungene skal kjenne trygghet, tilhørighet og vennskap den tiden de tilbringer på skolen, på SFO og på skoleveien. Det er vi sikker på at alle politikerne i Sortland er enige med oss i.

Om Senterpartiet mener at dette åpenbart ivaretas best på de små skolene i bygdene, så er det en real sak. Men leser man Senterpartiet sine argumenter for å beholde skolestrukturen slik den har vært, for 1-7 klasse, så er det andre forhold som trekkes frem.

Varaordfører Nordlund trekker blant annet fram at skolen er et trekkplaster, og at skolene nevnes i boligsalgannonsene på Finn. Dette som et argument for å beholde dagens skolestruktur, underforstått at folk vil ha lyst til å flytte til et sted med grendeskole.

Bør skole brukes som et virkemiddel for å «holde liv i» ei bygd? Og tror man at foreldre først ønsker en lokal skole, og deretter ønsker den best mulig kvalitet i ungene sin skole, om de fikk velge? Det vet vi kanskje ikke svaret på? 

Jeg har ikke bakgrunn for å si at en liten skole på bygda, ikke er en god skole. Men jeg reagerer på at det fremstilles som at bare skolen ligger i ei bygd, så er det en god skole. Blant annet argumenterer flere politikere med at det å ha kort skolevei, der man kan gå til skolen, er bra. Vi er helt enige i det. En kort skolevei er også en trygg skolevei, argumenteres det med. Men det er for enkelt å konkludere med at siden skoleveien er kort, så er den trygg og mobbefri. Skoleveien kan faktisk oppleves verre, om du går i en liten klasse, på en liten skole. Hva om det er seks elever i klassen din, og du er èn av tre jenter og de to andre stenger deg ute?  Små skoler gir den enkelt elev færre muligheter i forhold til det sosiale miljøet. Er du ikke innafor i en liten klasse, kan belastningen bli tung. Den belastningen kan gi utslag på trivsel og læring. Det er utvilsomt lettere å finne nye venner, på en større sko

Senterpartiet nevner oppvekstmiljøet, og at det er en god ballast å komme fra et mindre sted i en uttalelse i sak fra VOL, som begrunnelse for å beholde dagens skolestruktur. Oppvekstmiljø er viktig, og det hadde vært greit med en oppdatering fra Senterpartiet på hvilke konkrete saker de har foreslått for bedring av oppvekstmiljøene i Sigerfjord, Maurnes og de andre bygdene de siste fire årene. Er det lagt til rette for ungdomsklubb, eller annen aktivitet for dem som ikke tilbringer ettermiddagene i lysløypa? Er busstilbudet på noen måte bedret, slik at det er enkelt for ungene å komme seg til sentrum og hjem igjen fra aktiviteter?

Det kan godt være at vi skal ha flere skoler i Sortland, enn det den nye skolestrukturen legger opp til. Vi i De Grønne er bekymret over kostnadene med å skulle bygge både flere nye skoler og flere nye idrettsanlegg. Men beslutningen må tas med bakgrunn i hva som er best for skolen, ungene og deres læring. Det blir feil å bruke skolen som et virkemiddel for å «holde liv i» bygdene.