«SVs ordførerløfte for næringspolitikken»

Meninger

Som ordførerkandidat i Sortland Kommune har jeg fått en utfordring fra NHO om å signere et ordførerløfte med noen punkter om rammevilkår for næringslivet. Norge er et land med rike ressurser, og ressursene tilhører fellesskapet og generasjonene etter oss – og jeg og SV vil gjerne jobbe sammen med NHO om sikre dette for fremtiden.

Ja til klimakrav. NHO har stadig nærmet seg SV i spørsmål om miljø og klimakrav til innkjøp. Vi ser at norske bedrifter er verdensledende på klimateknologi og miljøvennlige løsninger, men det er ikke alltid det lønner seg å være grønn i dag. Strenge miljøkrav i vår kommune kan bidra til at norske bedrifter vinner anbudene, og at bedriftenes miljøsatsinger gir uttelling på bunnlinja. Derfor har SV gått lengst av partiene på Stortinget i å kreve grønne innkjøp, med krav om at miljø skal vektes 50% i offentlige anbud, og derfor vil Sortland SV skjerpe kravene i fremtidige anbud, innføre klimabudsjettering, og kutte 75% av CO2-utslippene i kommunen før 2030.

Ja til at næringslivet skal ha god tilgang på arealer. Det må være gjennomført på en måte som gir et bedre lokalsamfunn for folk som bor der og tar vare på naturen. Løsningen for Sortland er bl.a. fortetting i sentrum, ikke videre nedbygging av dyrka mark.

Ja til arbeidslivs- og lærlingekrav. I hovedstaden og i Telemark ser vi at SV har lyktes med å stille strenge krav til organisering, lærlingebruk og seriøsitet av bedrifter, for å forebygge arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, gjennom Oslomodellen og Telemarksmodellen. Da ser vi at de seriøse bedriftene vinner fram, samtidig som varene får bedre kvalitet. Det er for eksempel åpenbart at det er smartere for kommunen å betale fagarbeidere i faste stillinger for å bygge en skole, enn å bruke en bedrift med ufaglærte i midlertidige stillinger. Jeg vil innføre Oslomodellen i vår kommune, og jeg regner med at NHO vil støtte det.

Nei til kommersialisering av velferden. NHO og SV har totalt ulike syn på kommersielle aktørers rolle i velferdstjenester. Vi har ikke tro på at omsorgen blir god nok når den utføres av selskap med et formål om størst mulig profitt, uavhengig av hvor dyktige folk som jobber der. I mange kommuner har vi sett at kommersialisering av velferden svekker pensjon og lønnsutvikling hos de ansatte. Det er ingen god oppskrift på bedre tjenester for innbyggerne. Jeg går til valg på at alle penger som brukes på velferdstjenester, skal gå til brukerne, ikke til rike selskapseiere.

Skal vi få til god lokal næringspolitikk, må politikerne og næringslivet snakke mye sammen, samtidig som løsningene må være til det beste for folk flest i kommunen. Det prinsippet må også ligge til grunn i diskusjonen om kommunale avgifter. Derfor vil jeg fortsatte samtalene og finne sammen med næringslivet om løsninger som er til det beste for innbyggere, arbeidsplasser og miljøet rundt oss.