– Nei, offentlige arbeidsplasser sentraliseres ikke fra Nord-Norge til Oslo 

Mens landet går så det suser- særlig i distriktene, forsøker de rødgrønne partiene å skape en  fortelling om at regjeringen sentraliserer offentlige arbeidsplasser til Oslo. Tallenes tale er klar: Det stemmer ikke. 

Stortingsrepresentat Jonny Finstad (H).   Foto: Innsendt

Meninger

I 2013 var det 95500 offentlige arbeidsplasser i Nord-Norge. I 2018 er det 99000. Dvs økning på 3 500 offentlige arbeidsplasser etter 5 år med dagens regjering.

Altså helt motsatt av rødgrønn politisk fortelling om Nord Norge. 

Ved å gjøre kloke politiske reformer tilpasset teknologiske fremskritt har Norge, særlig etter 2 verdenskrig, blitt ett av verdens rikeste og mest demokratiske velferdssamfunn. Med små forskjeller, også mellom bygd og by. 

 Sentralisering i det politiske ordskiftet er gjerne definert som at offentlige arbeidsplasser i distriktene forsvinner og sentraliseres bort fra Nord-Norge til Oslo. Det er særlig dette de rødgrønne partiene beskylder regjeringen for i distrikts-debatten. Avisenes politiske kommentatorer synes ukritisk å ha adoptert denne fremstillingen. Regjeringen forandrer ikke Norge- Norge er forandret.

At offentlige/private arbeidsplasser og tjenestetilbud endrer karakter, skifter offentlig ansvar, overtas av private -eller kanskje flytter på seg internt i regionen, er ikke noe nytt fenomen under dagens regjering. Telegrafisten er i dag dataspesialisten, og tjenester man for få år siden måtte reise langt for å få, utføres nå lokalt eller i sin egen stue. Alt er mye nærmere enn før.  

  Når vi så vet at næringslivet i Nord-Norge og distriktene går veldig godt, skaper nye jobber, skriker etter kompetanse og mangler arbeidskraft til ledige stillinger, så er det kanskje snart på tide å løfte blikket, slutte å snakke usant om offentlig sentralisering og heller snakke pent om mulighetene i distriktene?

 For det synes ikke helt å ha nådd inn hos de rødgrønne nedsnakkingskameratene at de 30 kommunene med størst vekst i sysselsetting er distriktskommuner, og at 45 av de 50 kommunene i Norge med lavest ledighet er distriktskommuner. Alle de tre Nord Norske fylkene har vekst i offentlige arbeidsplasser, også statlige, mens prosentandel offentlige arbeidsplasser i Oslo-regionen har gått ned i samme periode.

Skal vi sammen klare å snu flyttestrømmen sørover er vi avhengig av et ordskifte som bygger under verdiskapning og optimisme i distriktene, og ikke nedsnakker hvor godt det egentlig går i Nord Norge. 

Den største trusselen mot Nord Norge er politikere og partier som vil verne mer, skattelegge hardere for å sende pengene sørover, og som vil si opp Eøs-avtalen. 

 Høyre legger til rette for videre vekst i distriktene ved å blant annet satse på næringslivet og samferdselsutbygging, hvor Nord Norges andel av et 75% større veibudsjett har økt fra 14-22% sammenlignet under rødgrønn regjering.

Høyre vil også slå ring om verdiskaping i nord, og ikke minst satser vi på en skole som løfter elevenes resultater. 

 Skal vi sammen klare å stoppe og snu flyttestrømmen sørover er vi avhengige av et ordskifte som er mindre opptatt av Oslo og mere opptatt av å skape nye jobber, optimisme, bolyst - og ikke nedsnakker hvor godt det går i den vakreste og mest spennende delen av Norge i fremtiden, nemlig Nord Norge.