Akademiserte problemstillinger.

Meninger

Større og større del av våre politikere kan benevnes som yrkespolitikere. Det samme kan sies om fagbevegelses lederskap på topp-plan. Sosialt og lønnsmessig representerer de i mindre og mindre grad gjennomsnittet av befolkninga. Selv om det ideologiske grunnlaget og motiveringa er tilstede for å gjøre en god jobb for folk flest, er ei forutsetning for prioriteringer at man forstår utfordringene til befolkninga i alle de mulige og umulige situasjoner de kan befinne seg i.

I fravær av egenerfaring som del av fundamentet for en slik nødvendig forståelse, tyr man til «forsknings- og kunnskapsbaserte» data som grunnlag for sin oppfatning av verden. For orden skyld må jeg understreke at jeg selvfølgelig ser nødvendigheten av forskning og kunnskap. Men dersom for mange av våre representanter i for mange posisjoner blir ensidig avhengig av rapporter, utredninger og sakspapirer for sin forståelse av «live’ og fjellan», er det ikke tillitsskapende.

Et karikert eksempel på dette kan være Erasmus Montanus’s rasjonalitet bak konklusjonen om at mora var ei høne. Debatten med Fredrik Solvang (FS) på NRK sist torsdag opplevdes ikke altfor fjernt fra ei slik sammenlikning. Problemstillinga var i hvilken grad et skattesystem motvirker eller stimulerer til større ulikhet i samfunnet. Sammenlikningsgrunnlaget var skatteregimet til de rødgrønne og Erna Solbergs regjering. FS var godt rustet med materiale og tallknusere fra tungt faglig miljø. Inntrykket som hang i lufta etter debatten, var at forskjellen knapt var merkbar!

Til dette har jeg følgende bemerkninger:

  • Å sammenlikne en grå hest med en grå hest er ikke særlig interessant og bør ikke forventes å gi de store forskjeller.
  • Fellesskapet (samfunnet) finansierer sine mange oppgaver gjennom skatter, gebyrer og avgifter.
  • Skatteletten (størst for dem som har mest) betyr en reduksjon i fellesskapets evne til å finansiere disse oppgavene.
  • De nødvendige kuttene kommer i forhold til dem som har minst evne til å bære dem, -enten det gjelder AAP, briller, tannregulering eller andre sosiale ytelser.
  • Noe av kompensasjonen for bortfall av skatteinntekter skjer gjennom økning i gebyrer og avgifter, - en snedig måte å overføre skattetrykk bort fra de sosialt utjevnende mekanismer som ligger i vårt normale skattesystem.

Dessuten, hvordan skal vi forstå den virkelighet som tegner seg i forlengelsen av TV-serien Exit og debatten i forlengelsen av den, samt at Røkke-saka indikerer at det er mulig å streife rundt i garasjeanlegg med titalls millioner i en plastpose. Det burde ikke være nødvendig å måtte støtte seg til mer eller mindre finurlige teoretiseringer fra SSB eller de mange tenketankene for å oppfatte dette som tegn på at det finnes uhyrlige ulikheter.