Oppdrettsmotstanderne bør roe seg ned og respektere avgjørelsen

Meninger

Fylkesrådet i Nordland har innvilga søknaden fra Øyfisk AS om etablering av en ny lokalitet for lakseoppdrett på vestsida av Andøya. Fra Miljøpartiet de Grønne og Rødt ropes det opp om fylkesrådet har «overkjørt» kommunen. Dette med henvisning til at flertall i kommunestyret i Andøy hadde uttalt seg negativt til søknaden fra Øyfisk.

Fylkesrådet i Nordland har ikke «overkjørt» kommunen. Fylkesrådet har gjort det de skal gjøre i sin behandling av søknaden fra Øyfisk. Herunder skal fylkesrådet sørge for å operere innenfor ramma av arealplanen til Andøy kommune.

Arealplanen er avgjørende på den måten at en ny oppdrettslokalitet ikke kan klareres dersom dette er i strid med kommunens arealplan. «I strid med» innebærer et krav om at arealplanen må inneholde forbud mot etablering av oppdrettslokalitet i det omsøkte området.

Andøy kommunes arealplan inneholder ikke noe slikt forbud. Tvert imot følger det uttrykkelig av planen at akvakulturanlegg kan tillates i sjøområder som ikke er gyteområder, beite- og oppvekstområder eller fiske- og låssettingsplasser. Og i bestemmelser til planen § 4.3 kan vi lese følgende:

«Etablering av akvakulturanlegg kan tillates innenfor områder vist til bruk og vern av sjø og vassdrag. Lokalisering må avklares gjennom konsesjonsbehandling etter akvakulturloven.»

En arealplan er rettslig bindende for arealbruken. Det er denne planen næringsliv og andre forholder seg til. De må kunne stole på at en kommune meiner alvor med sine vedtatte planer.

Det er ikke gratis for oppdrettere å søke om tillatelse til en ny lokalitet. Det må gjennomføres strømmålinger og miljøundersøkelse av kompetent organ. I praksis påløper det kostnader i millionklassen å få på plass en søknad. Og fagmyndighetene vil kunne kreve at ytterligere undersøkelser blir gjort som vilkår for å behandle søknaden.

Når en kommune i etterkant av en innkommet søknad om etablering av en ny lokalitet skal uttale seg om søknaden, står det i prinsippet politikerne fritt å uttale seg negativt til søknaden. Men en slik høringsuttalelse har svært liten vekt i forhold til kommunens gjeldende arealplan. Mens fylkeskommunen i sin behandling og avgjørelse av søknaden ikke kan handle i strid med arealplanen, er det ingen plikt til å følge kommunens høringsuttalelse. Og det er jo heller ingen gode grunner til at fylkeskommunen skal gjøre det når høringsuttalelsen i praksis viser at kommunestyret ikke bryr seg om sin egen vedtatte plan.

En vedtatt arealplan kan endres. Men det fordrer at kommunen følger de saksbehandingsregler som følger av plan- og bygningsloven. Planen kan ikke endres gjennom en høringsuttalelse i forbindelse med en aktuell søknad om ny oppdrettslokalitet.

Og i motsetning til det mange oppdrettsmotstandere later til å tro, kan det heller ikke i forbindelse med sak om høringsuttalelse bare fremmes og vedtas bygge- og deleforbud for på den måten å få stoppa en ny oppdrettslokalitet. Ei slik sak må i tilfelle saksforberedes på vanlig måte, bl.a. slik at de som er parter gis anledning til å uttale seg i forkant av at det blir truffet et vedtak.

Det er ikke enestående for Andøy at det først vedtas en arealplan som åpner for etablering av nye lokaliteter for oppdrett, og at politikere deretter opptrer som om planen bare er luft som de ikke trenger å bry seg om. Vi så det samme i Sortland i forbindelse med søknaden om ny lokalitet på Holand. Da hadde heldigvis et flertall av politikerne i formannskapet ryggrad til å stå oppreist idet de ikke lot seg friste til å være imot noe de like i forkant hadde vært for da arealplanen ble vedtatt.

Fylkesrådet i Nordland har fatta et både riktig og politisk klokt vedtak når søknaden fra Øyfisk ble innvilga. Oppdrettsmotstanderne bør roe seg ned og respektere avgjørelsen.