Omkamp om vindkraft på Andmyran

Meninger

Det manes til omkamp om vindkraft på Andmyran. Mange har tatt til orde for at Olje- og energidepartementet må stoppe det planlagte vindkraftprosjektet ved å avslå søknaden om forlenga frist for bygging av vindparken. Det ropes også om at departementet må trekke tilbake konsesjonen fordi det er kommet nye momenter til.

Etter mi vurdering er det ingen grunn for departementet til å imøtekomme disse krava.

1. Konsesjonsbehandling og konsesjonsvedtak

Ett av hensynene som må ivaretas ved konsesjonsbehandlinga, er naturmangfoldet. Et anna hensyn er det omsøkte tiltakets bidrag til den nasjonale satsinga på fornybar energi. Et ytterligere hensyn er kraftforsyningssikkerheten.

Ulike hensyn må vurderes mot hverandre i et langsiktig og heilhetlig perspektiv. Dette ble gjort da NVE i slutten av 2006 innvilga konsesjon til Andmyran Vindpark. Og det samme ble gjort da Olje- og energidepartementet i mars 2010 opprettholdt konsesjonen på nærmere fastsatte vilkår.

Ingen av argumentene som i dag målbæres som grunnlag for å avslå søknaden om utsatt oppstartfrist eller tilbaketrekking av konsesjonen, er nye. De samme forhold var til stede og ble påberopt som argumenter både overfor NVE og i den påfølgende klageomgangen som endte med departementets vedtak i 2010. Alle disse argumentene ble grundig vurdert og drøfta i departementets vedtak. Og departementet konkluderte deretter på følgende måte:

«Olje- og energidepartementet har foretatt en samlet vurdering av alle de anførte

ulempene ved en utbygging av vindkraftverket. Ulempene er vurdert opp mot fordelene

ved å få på plass et vindkraftverk med et tilskudd av fornybar energi med en installert

effekt på inntil 160 MW. Utbyggingen vil bidra til å nå de målsettingene som er fastsatt

gjennom behandlingen i Stortinget av St.meld.nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken, jf.

Innst. S. nr. 122 (1999-2000). Denne målsettingen er gjentatt i St.meld.nr. 18 (2003-

2004) Om forsyningssikkerheten for strøm m.v.

I vurderingen har departementet særlig lagt vekt på de gode vindressursene på

Andmyran, og at vindkraftverket vil bidra til krafttilgangen regionalt og nasjonalt med

en betydelig produksjon av ny fornybar energi. Departementet er innforstått med de

negative miljøvirkningene av vindkraftverket, som i hovedsak synes å være knyttet til

støy, fugl og myrlandskapet, og at dette er hensyn som må ivaretas i den videre

detaljplanleggingen av vindkraftverket.»

I departementets vedtak ble det satt fleire særskilte vilkår for konsesjonen:

· Gjennomføring av miljløoppfølgingsprogram for relevante grupper av fugl. Programmet skal utarbeides i samråd med miljøvernmyndighetene og være godkjent av NVE i god tid før anleggsstart. Avdekker programmet negative konsekvenser, kan NVE stille krav om ytterligere undersøkelser og pålegge avbøtende tiltak.

· Av hensyn til sangsvane og smålom skal det være ei turbinfri sone. Ingen turbinsoppstillingsplasser skal være nærmere enn 500 m fra Storvatnet.

· Vindturbiner skal ikke plasseres innenfor den eksentriske høgmyra mellom Gårdselva og Nordelva.

· Grunnvannstanden skal ikke påvirkes under bygging og drift av anlegget.

· Turbinene skal plasseres minimum 700 fra bebyggelsen.


2. Utsatt frist for oppstart og forlenga konsesjonstid

NVE har innvilga søknad om utsatt frist for oppstart og forlenga konsesjonstid. Dette er heilt i samsvar med den praksis som er etablert. Tilsvarende søknader har blitt innvilga. Forutsigbarhet og likebehandling tilsier derfor klart at også søknaden for Andmyran innvilges.

Allerede i det opprinnelige konsesjonsvedtaket er det bestemt at det kan søkes om forlenga frist for oppstart. Det følger også av Energiloven at det kan gis utsettelse.

Ved behandling av en søknad om utsettelse, er det fordeler og ulemper ved selve fristutsettelsen som skal vurderes. Det skal således ikke foretas noen ny behandling av om konsesjon skal gis eller ikke. Eller som NVE uttalte ved oversending av saka til departementet den 20. desember i fjor

«Vi viser her til at spørsmålet vi skal ta stilling til ikke er om konsesjon skulle vært gitt og altså om Andmyran vindkraftverk skal bygges eller ikke.»


3. Tilbaketrekking av en gitt konsesjon

En konsesjon som er gitt kan trekkes tilbake hvis den er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger. I tillegg er det ei forutsetning at det må gjelde forhold av vesentlig betydning.

Det er således en svært høg terskel som er satt opp for tilbaketrekking. Hensynet til den som har fått konsesjon og har innretta seg etter dette, må og skal veie tungt. Og terskelen blir høyere jo lengre tid det har gått siden konsesjon ble gitt. Dette i motsetning til det en del vindkraftmotstandere later til å tru.

Det er ingenting som tyder på at konsesjonen i dette tilfelle er gitt på grunnlag av uriktige opplysninger. Eller ufullstendige opplysninger av vesentlig betydning.

Når det ikke er lovlig grunnlag for å trekke tilbake konsesjonen, vil det heller ikke være mulig å komme rundt «problemet» ved å nekte å innvilge søknaden om utsatt oppstart som ei brekkstang for å oppnå det samme som et vedtak om tilbaketrukket konsesjon. Det ville i tilfelle være et klart myndighetsbruk som ville ha blitt tilsidesatt av domstolene. I den forbindelse vil nettopp den langvarige og faste praksisen om å innvilge slike søknader, være av sentral betydning.

4. Har ting endra seg siden 2010?

Behovet for å bygge ut ny fornybar kraft i Norge har ikke blitt mindre fra 2010 og til i dag. Tvert imot. Klimatrusselen har bare blitt større. Og vindkraft vil være et svært viktig bidrag for å møte denne trusselen.

Det som i første rekke har endra seg siden 2010, er det hysteri som en høgrøsta gruppe vindkraftmotstandere har bidratt til å skape. Et hysteri hvor det uhemma fremmes de villeste påstander om hvilken ulykke som folk, natur og fauna vil vederfares om det kommer opp noen vindturbiner på fjell eller myr. Og hvor det spilles på fremmedfrykt og redsel for utenlandsk og spesielt tysk kapital.

I hovedsak handler det om at enkelte bare har bestemt seg for ikke å ville tåle synet av vindturbiner. «Ikke min bakgård»-syndromet har slått til for fullt. Alt anna blir underordna. Klimatrusselen velger motstanderne dels å sjå bort i fra, dels å fornekte. - Det er ikke tilfeldig at de også har fått Donald Trump med på samme laget.