– Bærer staur i fiskeripolitikken

Det er kommet mange fiskeripolitiske avklaringer i Stortinget den siste uke. De fleste er gjort med påholden penn, og med et sterkt ønske om reversering etter neste valg.

Fiskerne må fortsatt lære seg å leve med politisk risiko. Regjeringen og Frp står på den ene siden. SV og Sp står på den andre siden. I midten sitter Arbeiderpartiet, som gir noe støtte til Regjeringen Solberg og noe støtte til sine påtenkte regjeringspartnere i SV og Sp. 

Meninger

Sent torsdag ga næringskomiteen innstilling i saken om «Et kvotesystem for økt verdiskapning. En fremtidsrettet fiskerinæring».

Innstillingen er gitt mot opposisjonens råd. Mindretallet, De rødgrønne partiene på Stortinget, ønsket å utsette saken fordi Riksrevisjonen har kritisert Stortinget for å fatte vedtak uten å utrede sakene godt nok. Partiene ville primært la være å behandle en omfattende kvotemelding.

Det er et forståelig standpunkt, men man må likevel spørre: Om partiene tok seg lengre tid, ville de endret standpunkt?

Svaret er at det ville de ikke, og t4ross alt er det bred enighet i Stortinget om noen linjer.

Havfiskeflåten har hatt mulighet for å drive kjøp og salg av fiskekvoter siden midt på 1990-tallet. Kystfiskeflåten har hatt muligheten siden 2004. Det har et stort flertall i Stortinget sagt ja og amen til også i denne meldingen.

Det er likevel noe urovekkende med behandlingen i Stortinget. «Kvotehandelen» i kystfiskeflåten ble innført under dissens i 2003, og innført i 2004. Gjennom praktiseringen i perioden 2005 til 2013 fikk ordningen legitimitet ved at flere parti tok ansvaret for politikken, men siden 2013 har fiskeripolitikken vært en verkebyll. Ja, lønnsomheten har blitt bedre, men mange lokalsamfunn har mistet fiskebåter og fiskeindustribedrifter. Et mer kyst-fiksert SV og et selvbevisst Sp har bidratt til et polarisert ordskifte.

Mange hadde nok foretrukket et nasjonalt kompromiss, men det er et svært stort spenn i standpunktene mellom SV og Sp på den ene siden og Regjeringen Solberg. Dermed må næringen lære seg å leve med usikkerheten. I midt står Arbeiderpartiet.

Ap sørger for brede flertall på noen områder, men det virker som om Stortinget samler staur på en sånn måte at de ikke vil være mulig å bære dem særlig lenge uten at stauren faller til jorden.

Arbeiderpartiet gjør for eksempel felles sak med regjeringen og FrP om hvor mange fiskekvoter en fiskebåt skal få lov til å fiske og hvor lenge man kan fiske på kjøpte kvoter før de tilbakeleveres til staten.

Arbeiderpartiet skiller også lag med SV og Sp på et annet viktig punkt. Partiet støtter regjeringen og uttaler at det er viktig å «modernisere og justere pliktsystemet til dagens og morgendagens behov for å sikre jevn tilgang av egnet råstoff til industrien». Pliktsystemet gjelder trålerne.

SV og Sp uttaler på side kritikk mot dagens system. Partiene hevder at regjeringen ikke har ryddet opp i de uheldige sidene ved pliktsystemet.

- I meldingen foreslås det endringer som regjeringen selv hevder vil gjøre at pliktsystemet vil forbli om lag uendret. Regjeringen har altså til hensikt at måten de skal rydde opp i de «uheldige» sidene er at trålerrederne får sitte igjen med rettighetene og kysten stå igjen tomhendt, uttaler partiene. Dette har altså Ap ikke sluttet seg til.

På en rekke andre punkter, listen er lang, har Ap gjort felles sak med Senterpartiet og SV.

Det betyr at mange viktige stridstema i norsk fiskeripolitikk ikke blir lagt død, men kommer til å være gjenstand for valgkamp neste år. Blir det regjeringsskifte, er det temmelig naivt å tro at det ikke blir endringer i fiskeripolitikken.

Dermed uteblir den stabiliteten næringen vanligvis etterspør.

Det er uheldig, men veldig forståelig. Ap, SV og Sp var nokså «høye og mørke» under valgkampen i 2017, men det var nesten helt umulig å fritte ut ledende Ap-folk om hvilken fiskeripolitikk de ønsket å føre. De kritiserte regjeringen bredt, men hadde få løsninger å tilby velgerne på sine Nord-Norge-turneer ut over at de kom til landsdelen for å lytte. Nå vet velgerne hva partiet står for.

Apropos lytting: Stortinget har faktisk slått fast hvem de skal lytte til når fiskeripolitikk skal utformes. Kystens befolkning, fiskerne og deres organisasjoner er dem som skal høres. Dette har hele næringskomiteen unntatt SV sluttet seg til.