– Spillet om domstolene

Meninger

Mandag 2. mars 2020 kom regjeringen med sitt svar på Domstolkommisjonens forslag til fremtidig domstolstruktur.

Justisminister Monica Mæland opplyste da at regjeringen ønsker en desentralisert domstolstruktur for å bevare kompetansearbeidsplasser i distriktene og sikre brukerne nærhet til domstolen.

Det var mange advokater som følte en liten glede denne vinterdagen i mars, samtidig som vi tok forbehold i forhold til at det er uklart hva som ligger i regjeringens alternativ.

Det nærmer seg høringsfristen for forslaget og den siste tiden er det kommet en rekke utspill om forslaget. Fylkesrådet i Nordland har gått mot begge forslagene, det samme har regionrådet og næringslivet i Vesterålen gjort. Nordland Høyre på sin side har støttet regjeringens alternativ.

Med regjeringens forslag og med fortsatt tanker om en desentralisert domstolstruktur, burde ikke det være grunn til å legge ned stridsøksen? Eller kanskje ikke?

Jeg har hatt store innvendinger mot domstolkommisjonens forslag, og jeg vil også advare mot å favne om regjeringens kompromissforslag.

Regjeringen viste i sin pressekonferanse til det de kaller Sogn og Fjordane modellen. I dag er det i Sogn og Fjordane et hovedsete og to rettssteder. Ut fra regjeringens forslag, vil man altså kunne få Midt-Hålogaland tingrett, som har sete i Harstad og rettsted i Narvik og på Sortland.

Regjeringen har presisert at tanken er at en nedleggelse av et rettssted ikke skal kunne gjøres av domstolleder, men må politisk behandles. Det er også sagt at man skal sikre en minimumsbemanning med for eksempel en dommer ved hvert rettssted. I Nordfjordeid i Sogn og Fjordane består rettsstedet av et lokale, som dommerne reiser ut til når de har saker. Hvor ble det av kompetansearbeidsplassene i denne sammenheng?

I Vesterålen har vi i dag en embedsdommer, to dommerfullmektiger og fire kontoransatte. I verste fall forsvinner alle til Harstad, men dersom det besluttes en minumumsbemanning med for eksempel en dommer, så forsvinner det fortsatt seks arbeidsplasser til Harstad. Denne beslutningen vil tilligge domstolleder i Harstad, og man skal ikke være særlig til spåmann før man skjønner at dette vil bli konsekvensen etter hvert som dommerfullmektigene slutter (de sitter som regel i to år) og kontorpersonalet går av med pensjon/ slutter av andre grunner. Hvordan man på denne måten sikrer kompetansearbeidsplasser i distriktene, fremstår som uforståelig. Man sikrer kanskje en kompetansearbeidsplass hvis man ser optimistisk på det.

Regjeringens forslag er i realiteten et nedleggingsforslag, kamuflert som et forslag som tar på alvor at hele befolkningen skal ha tilgang til kvalifisert juridisk bistand. Min påstand vil være at dette forslaget er et spill med den desentraliserte domstolstrukturen vi kjenner. Norge vil med dette forslaget ha et av Europas mest sentraliserte domstolvesen.

Når man til slutt sitter igjen med en minimumsbemanning i for eksempel Vesterålen, etter en naturlig prosess der personell slutter, vil det være umulig å rekruttere kvalifisert personell til den ene stillingen. Med det har man fått argumentet man trenger for å utradere rettsstedet fra kartet. Denne måten å legge ned på, kjenner vi fra politiet gjennom nedleggelse av lensmannskontorer.

Lovverket har i dag lovhjemler som sikrer en bedre ressursutnyttelse av dommerkapasiteten. Det kan blant annet vises til domstolloven (dstl) § 19, annet ledd om overføring av tingrettsdommere i enkeltstående saker, dstl. § 55e om kortvarige konstitusjoner, og som faste ordninger etter dstl. § 33c annet ledd, annet punktum. Det er også mulig å overføre saker etter dstl. § 38.

Det fremstår som motivet med den planlagte reformen er å få ned kostnadene i domstolen. Jeg har vanskelig for å se noen andre motiver, og jeg stiller også spørsmål om kostandsnedgangen er realistisk. Men uansett vil ikke saksbehandlingstiden komme til å gå ned, kvaliteten på dommene kommer ikke til å gå opp, folks tillit til domstolen kommer ikke til å øke og befolkningen får ikke økt rettssikkerhet. Disse forholdene sikres bare gjennom å beholde den desentraliserte strukturen vi har i dag, hvor også hver domstol sikres gjennom stedlig ledelse, og ikke ved å være fjernstyrte filialer. Domstolen må styrkes, gjennom at majoriteten av dommerne i den enkelte domstol er embedsdommere, at alle domstolene har moderne tilpassede lokaler og digitalisering som er i takt med utviklingen og det må bevilges tilstrekkelig midler til at samtlige domstoler kan drifte på en måte som er en rettsstat verdig. Jeg har stor forståelse for behovet for å få ned kostnadene, men dette kan ikke skje på bekostning av rettssikkerheten for folk flest. Rettssikkerhet og tilgang til rettshjelp henger helt klart sammen.