Skriftlig innspill fra Nordland fylkeskommune til revidert nasjonalbudsjett 2020  

Svein Eggesvik, fylkesrådets nestleder, har levert et innspill til Regjeringen om revidert nasjonalbudsjett.
Meninger

Det var ekstra store forventninger i kommunesektoren knyttet til revidert nasjonalbudsjett i år på grunn av Covid-19 og behovet for kompensasjon for ekstra utgifter og tapte inntekter som følge av pandemien. Nordland fylkeskommune er i løpet av månedene mars og april blitt påført ekstra utgifter og tapte inntekter på ca. 65 mill. kr. De største tapene kommer fra reduserte billettinntekter på kollektivtransporten og inntektstap i tannhelsetjenesten. I forbindelse med gjenåpningen av skolene får fylkeskommunene også økte utgifter knyttet smittevernreglene for kollektivtransporten. I tillegg forventes det vesentlig reduksjon i skatteinntektene, som KS foreløpig har anslått til 53-71 mill. kr for Nordland fylkeskommune. Summen av våre ekstrautgifter og inntektstap anslås foreløpig å utgjøre om lag 250-300 mill. kr for inneværende år. Dette skaper stor usikkerhet og gjør det svært krevende å lage gode årsprognoser, planlegge videre drift og avklare hvordan tapene skal inndekkes.

Det er tidligere kommet tilleggsbevilgninger til fylkeskommunene på 1 mrd. kr som kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtrafikken og 300 mill. kr til bedriftsintern opplæring. For Nordland utgjør dette 50 mill. kr for tapte billettinntekter og 11,3 mill. kr til bedriftsintern opplæring.

I revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen opp til at fylkeskommunene skal få 1,5 mrd. i kompensasjon for tapte billettinntekter. I tillegg skal det fordeles 150 mill. kr på båt- og ferjefylkene til grønn skipsfart. Dette er vi glad for, men det vil på langt nær være nok, verken til å dekke de økonomiske tapene som følge av Covid-19 eller til å dekke merutgiftene med det grønne skiftet. Bare for Nordland fylkeskommune er det beregnet at elektrifisering av ferjene vil gi økte utgifter til investeringer på om lag 200 mill. kr årlig i en innføringsfase på ca. 10 år. Det gis ingen kompensasjon for bortfallet av inntekter i tannhelsetjenesten, som utgjør et betydelig tap for Nordland fylkeskommune.

Vi viser til stortingets anmodningsvedtak ved behandlingen av Prop. 52 S (2019-2020): «Stortinget ber regjeringen om å kompensere kommunene og fylkeskommunene for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndteringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett.» I beregnet kompensasjon i revidert nasjonalbudsjett er det kun tatt høyde for inntektsbortfall i første halvår 2020. Dette mener vi er altfor optimistisk. Selv om det nå lempes på smittetiltakene og aktiviteten tar seg opp, forventes det fortsatt betydelig inntektsbortfall og ekstrautgifter ut året.

De store avvikene mellom beregningene til KS og det som ligger i revidert nasjonalbudsjett gir grunn til bekymring. KS tar høyde for ekstrautgifter og inntektsbortfall også i juli-desember, noe vi mener er nødvendig. KS har betydelig større anslag på tapte skatteinntekter enn det som ligger i revidert nasjonalbudsjett. Beregningen av effekten av redusert lønns-og prisvekst inkl. redusert arbeidsgiveravgift avviker også svært mye. Nedjusteringen av den kommunale kostnadsdeflatoren fra 3,1% til 1,4 % vil gi en positiv effekt, men lønns- og prisvekstanslaget til regjeringen er svært lavt og det er stor usikkerhet knyttet til lønns- og prisveksten fremover. Man bruker også ulike grunnlag for disse beregningene. Samlet utgjør avviket mellom KS’ og RNBs anslag mellom 15,9 og 24,7 mrd. kr. Dette må det ses nærmere på.

På denne bakgrunn er det positivt at det nå nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren for å kartlegge de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for sektoren. Nordland fylkeskommune vil følge med på dette arbeidet og resultatene av kartleggingen.

Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett om å innføre en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret vil gi kommuner og fylkeskommuner en samlet årlig inntekt på om lag 500 mill. kr, men samtidig innebærer forslaget også at Havbruksfondet endres. Allerede i 2020, der en kan forvente innbetaling til Havbruksfondet i størrelsesorden 5-6 mrd. kr, foreslås det å redusere andelen til kommuner og fylkeskommuner til 1 mrd. kr. Det samme foreslås for 2021.


Av en innbetaling på 6 mrd. kr i 2020 ville kommunene fått 4,8 mrd. kr med dagens fordelingsnøkkel. Forslaget om kun å bevilge 1 mrd. kr i 2020 innebærer derfor et tap på 3,8 mrd. kr for havbrukskommunene og fylkene. Foreløpig anslag for Nordland fylkeskommune viser en reduksjon fra 76 mill. kr i fjor til 21 mill. kr i 2020. På lengre sikt, fra 2022, foreslås det at havbruksfondets midler skal fordeles med 75 % til staten og 25 % til kommuner og fylkeskommuner. Dette betyr en total omlegging av fordelingen av havbruksfondets midler, der kommuner og fylkeskommuner så langt har blitt tildelt 80 % av midlene.


De samlede konsekvensene av forslaget er derfor at kommuner og fylkeskommuner vil få tapte inntekter i milliardklassen. Selv om produksjonsavgiften vil kunne generere om lag 500 mill. kr i året, er det liten tvil om at kommuner og fylkeskommuner står overfor en dramatisk reduksjon i inntektene fra oppdrettsnæringen, jfr. vedlagte oversikter for Nordland.

I forslag til revidert nasjonalbudsjett er det ikke foreslått realisering av Andøya Spaceport. Dette er et tiltak som vil skape viktige kompetansearbeidsplasser og legge til rette for nye romrelaterte arbeidsplasser i Norge. Det bes om at dette tas inn i det endelige reviderte nasjonalbudsjettet.