- Det er sterkt beklagelig at Hadsel, som visstnok eneste kommune i Vesterålen, ikke har en slik plan

Meninger


Jeg viser til dokumentene som er lagt ut til offentlig ettersyn. Det er uheldig at det planlegges en stor barnehage her, både når det gjelder plassering og at friareal reguleres til 26 parkeringsplasser. Jeg reagerer på at det er så lite fokus på miljøet som helhet. Ikke bare er det et miljø med særegen bebyggelse, men dette er også et særskilt grønt område, med storvokste og verdifulle trær. Det er et viktig karaktertrekk. Hele miljøet punkteres fullstendig i planforslaget. Det er dette jeg vil protestere mot.

Imidlertid er jeg redd for at saka nå har gått så langt at jeg ikke vil nå fram med mitt syn. Jeg ber derfor om at man legger til rette for at utbygginga blir så skånsom som mulig.

En kulturminneplan ville vært til god hjelp i planleggingsarbeidet. Det er sterkt beklagelig at Hadsel, som visstnok eneste kommune i Vesterålen, ikke har en slik plan!

I reguleringsdokumentene finner jeg ikke alltid samsvar mellom saksframstilling og konklusjoner. Til dels er jeg uenig i begge deler. Jeg nevner noen eksempler.

Jeg stusser bl.a.over at «.. Det legges også til rette for høyere utnyttelsesgrad i boligområdene, dette i tråd med fortetningsprinsipp.»(Planbestemmelser (vedlegg 2) Jeg stusser også over at man vil ha større utnyttelsesgrad og ev. kunne bygge leilghetsbygg i godt etablerte boligområder (B5 Og B 6), (Vedlegg 3-forslag til planbeskrivelse 6.1.12).

Og når man dertil gjør brutale inngrep på en særdeles vakker eiendom for å bygge en stor barnehage, har jeg virkelig problem med kommunaldirektørens konklusjon «Konsekvens for stedets karakter settes til middels positiv

Det samme gjelder 6.1.13 Landskap og grunnforhold der han konkluderer: «Landskapsverdiene vil reduseres noe ved at her foretas inngrep. Liten negativ konsekvens.» Her ser han bl.a. fullstendig bort fra hage med gamle trær, et steingjerde og en beplantet steinmur.

I omtale av Kulturminner og kulturmiljø sies det flere steder at seks bygninger er vurdert, hvorav 4 er vernet. På plankart (Vedlegg 2) går det fram at det dreier seg Bergsmohuset og 3 bygninger i Idrettsvn 1. Det er fint, men det dreier seg altså ikke om de seks vurderte bygninger som er vurdert i kulturminnevurderinga, (vedlegg 5), der bare to er foreslått vernet.

Mine vesentligste innvendinger/ innspill er følgende:

1. Barnehagen/Bergsmohuset (Barnehagen + Bergsmohuset = SANT))

Det er positivt at Bergsmohuset nå har fått vernestatus. Ikke desto mindre vil etablering av den foreslåtte barnehagen gjøre eiendommen mindre attraktiv. Fordi det skal legges til rette for mer lekeareal for barnehagen, vil tomta også bli mindre enn på utkastet til utomhusplanen. Alt dette vil nok redusere både verdien og antall potensielle kjøpere, og det er fare for at huset bare vil stå og forfalle. Adkomst fra Idrettsveien både til barnehagen og Bergsmohuset tar dessuten mye areal og ødelegger store deler av den vakre, beplantede, steinmuren.

Jeg tror man må vurdere området på nytt. Ved å legge til rette for å bruke Bergsmobygget som en del av barnehage, vil man antakelig kunne redusere størrelsen på nybygg og gjøre mindre inngrep. Det vil bli bare en adkomst fra Idrettsvn, og man vil bevare mer av den vakre steinmuren, og ikke minst få større og attraktivt lekeareal. For barnehagen vil det være en berikelse å benytte Bergsmohuset, både miljømessig, bruksmessig og pedagogisk. Det er heldige barn som kanskje får oppleve eventyrstund foran peisen i stua.

Etter mitt skjønn er det eneste riktige at Bergsmoeiendommen reguleres til allmennyttige formål/barnehage, og at huset blir en integrert del av barnehagen. Å planlegge dette byr på en både krevende og fin faglig utfordring. For at dette skal bli vellykket, vil det være en selvfølge at utomhusplanene utarbeides av en landskapsarkitekt.

2. Kulturminnevurdering vedl. 5 (Helhet, sammenheng og miljø).

Under 4 Kulturminnemiljøet i området er det kartutsnitt som viser byggene som skulle undersøkes nærmere. Det er et sammenhengende boligområde, der eldste bygg ble oppført i 1905 mens de yngste på 30-tallet. Byggene representerer ulike stilperioder og god byggeskikk, der det både er lagt vekt på estetikk, materialbruk og stedstilpasning. Man har i rimelig grad bevart husenes opprinnelig arkitektur, og det er hager med gamle trær. Dette er kanskje det siste gamle, særpregede boligområdet på Stokmarknes og er en viktig del av Stokmarknes sin identitet og historie. Hvor viktig det er, presiseres i 2.Overordnedet føringer (fra Fylkesplan for Nordland 2013-2025) der det bl.a.står «…I de arealpolitiske retningslinjene (som for øvrig er bindende for Hadsel) fremgår at by- og stedsutvikling skal ivareta og bygge videre på viktige kulturhistoriske kvaliteter, stedets karakter og identitet..»

Under Innledning står det «….6. I området befinner det seg 6 eldre bygninger som kan betraktes et kulturminnemiljø og det er da hensiktsmessig med en egen kulturminneanalyse som fastsetter byggenes verdi som kulturminner, samt en verdisetting av hele kulturminnemiljøet. Analysen skal følge den fremtidige reguleringsplanen….» De 6 bygningene som er vurdert er Idrettsvn.3,(Jensen) og 1 (Steingrimsen), Lensmannsvn 3, Lensmannsvn. 4 (Hoel) og 6 (Bergsmogården) samt Rich. Withs gt. 37.

Jægergården i Lensmannsvn. 8 hører naturlig til i området, og burde også vært med i analysen.

Bare Lensmannsv.6 (Bergsmohuset) og Idrettsvn.1(Steingrimsen) er funnet verneverdige,

I motsetning til Idrettsvn. 1, der også verdien av en samlet vurdering er satt til «Middels verdi», er ikke Lensmannsvn. 4 (Hoelhuset) funnet verneverdig. Det finner jeg bemerkelsesverdig. Riktignok ble det for mange år siden skiftet vinduer. De nye fikk både annen form, størrelse og plassering enn de opprinnelige. Dette lar seg imidlertid tilbakeføre. Det viktigste er at bygningskroppen er beholdt, og den framstår som vakker. Hele eiendommen er en vesentlig del av hele miljøet, som det er viktig å bevare, inklusive det vakre stakittgjerdet.

Likeså syns jeg Idrettsvn.3, (Jensenhuset), fortjener å bli vernet. I verdivurderinga, som tildels er positiv, finner jeg ikke helt sammenheng mellom vurdering og konkusjon. Det som er viktig, er at det akkurat her ligger et hus som representerer funksjonalismen på en fin måte. Det er tidstypisk, vakkert, godt ivaretatt og en vesentlig del av miljøet.

Jæger-gården, Lensmannsvn. 8, hører også naturlig til i dette miljøet. Det er et karakteristisk hus med lang historie, og bør vernes. Det vil også være fin grense av området både som mot Lensmannsvn.

Etter mitt skjønn bør Idrettsv.1 og Lensmannsvn. 4. få vernestatus, og Lensmannsvn. 8.inkluderes i planen,

Da vil man ha et sammenhengede område, der både helhet og miljø er ivaretatt.