– «GODT NOK» en farlig kvalitetsnorm

Meninger

Rødt kan ikke gå inn for at «GODT NOK» skal bli generelt kvalitetskrav for tjenester og investeringer i Sortland kommune. Spørsmålet ble reist av Senterpartiet gjennom Willy Vestå i det kommunale utvalget, Driftsutvalget, som har ansvaret for tilsyn og vedtak av nettopp kvaliteten på tjenestene i kommunen. AP, SV, MDG og Høyre og sjølsagt forslagsstiller SP vedtok at administrasjon skulle vurdere hvordan «GODT NOK» kunne ivaretas på alle områder. Vedtaket lyder slik:

«Driftsutvalget ber kommunedirektøren vurdere hvordan prinsippet «godt nok» best kan ivaretas i kommunens investeringer og drift, og gjøre det mulig å få mer ut av pengene. Svaret på utfordringa legges fram for politisk behandling før høstens budsjettprosess. «

I innledninga til vedtaket står det til og med at lønn og pensjoner til ansatte skulle vurderes. Dette ligger det heldigvis til partene å forhandle om der mesteparten fastsettes sentralt i landsomfattende forhandlinger mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Partienes vedtak kan tolkes som et angrep på grunnleggende fagforeningsrettighet i arbeidslivet. Senterpartiets innspill i saka er unyansert og har ellers mange svært uavklarte forhold i seg. At det bare var Rødt som gikk mot forslaget, var overraskende. «GODT NOK» gir ingen farbare retningslinjer for driften og investeringer i kommunen.

«GODT NOK» - vil svekke kvaliteten

Rødt mener at som generelt utgangspunkt for den kommunale utførelsen av oppgaver, er det en farlig vei å ta utgangspunkt i «GODT NOK». Erfaringer, umiddelbar tolkning og også slik begrepet tidligere er brukt i Sortland kommune, er at dette betyr å legge opp til en reduksjon av tjenestekvaliteten. I rådmannens forslag til kommunebudsjettet for 2013 kom dette tydelig fram. Forslaget var en reduksjon av bemanning i en av pleieinstitusjonene. Her heter det blant annet i beskrivelsen av tiltaket:

«Kvalitet: Tiltaket vil redusere kvaliteten på det tilbudet som gis ved de aktuelle avdelinger.

Rådmannens vurdering er likevel at en vil være innenfor de lovkrav som gjelder for denne typen tilbud. For personalet vil dette bety en betydelig omlegging i forhold til organisering av arbeidet samt hvordan en vurderer sitt eget arbeid som ”godt nok”. Tiltaket vil medføre noen flere småstillinger i en overgangsperiode.»

Det er også entydig fra teksten som ligger til grunn for vedtaket i Driftsutvalget nå i mai at intensjon er å redusere innsatsen fra ansatte fra «ypperste standard» til «godt nok». Det er nok mange ansatte som på tross av god faglighet og stor innsats, drar fra arbeid i omsorg, helse, psykiatri, skoler, barnehager, bygningsvedlikehold, saksutredninger, miljøtiltak og andre tjenester og kjenner at arbeidet ikke var utført av «ypperste standard». Mangel på personell, tilgang på fysisk materiell og andre rammeforhold er hinder for å få det til. At politikere skal utrede spørsmålet om å pålegge ansatte og administrasjonen på generelt grunnlag å redusere kvaliteten på tjenester og investeringer, svekker kampen og innsatsen for alltid å lete etter alle mulighet for å bedre kvaliteten.

Å jobbe innafor rammer der tenkninga er at vi alltid skal strekke oss etter det best mulige, vil sannsynligvis skape kreativitet, tydeligere løsningsorientering og et mer utviklende og spennende arbeidsmiljø enn å slå seg til ro med «godt nok»

«GODT NOK» bidrar til å svekke kommunene i ressurskampen

I det store bilde er det en kontinuerlig kamp om ressursene der det viktigste er hvordan regjering og stat fordeler ressurser til kommunene som senter i velferdsstaten. En generell strategi fra kommuner som vil redusere kvaliteten på tjenester og investeringer, vil svekke velferdsordninger og tilgangen på ressurser. Også i den sammenheng er Driftsutvalgets flertall på feil vei.

I virkeligheten gjøres det daglige vurderinger om hva som er godt nok ut fra konstant manglende ressurstilgang. Også Rødt har lagt inn forslag der det beste må vike for det nest beste eller det tredje beste. Men dette er IKKE utgangspunkt for en generell tenkning eller strategi, men tvert imot – et uttrykk for en tvangssituasjon ut fra ressurser og etterfølgende prioritering. Det kan eksempelvis være hvor mye snø skal det minimum være før brøyting skal starte, hvor stort akseltrykk er det behov for på ulike veier, hvilken romstørrelse skal det være på nytt sykehjem, hvor lang ventetid skal det være i psykiatrien. Men det er en avgjørende forskjell og virkeligheten vil se forskjellig ut om prioriteringene er en del av strategien for å redusere tjenesten eller om en i utgangspunktet søkte så langt som mulig for det aller beste.

Rødt vil søke etter muligheter for å motarbeide forslaget om å utrede prinsippet om å innføre en kvalitetsnorm «GODT NOK». «GODT NOK» er et farlig utgangspunkt for å beholde og utbygge velferdsstaten. Rødt vil at hele den kommunale organisasjonen skal innrettes på å finne løsninger for «DET BEST MULIGE».