- Hyttebygging – en ressurs for distriktene

Meninger


Når MDG foreslår stopp i norsk hyttebygging er vi i distrikts-Høyre dypt uenige i at det er en helhetlig tilnærming til forvaltning av våre naturressurser.

Noe av det mest konfliktdrivende i politikken er silotenking, hvor den ene sektorinteressen fremheves og settes opp mot den andre. Ansvarlig politikk handler om helhet.

Vi etterspør større helhetsforståelse for lokal nærings- og samfunnsutvikling i distriktene, samt forståelse for innbyggernes behov og ønske om å tilbringe mer tid tett på og i naturen. Dette er kvaliteter det er viktig å ta vare på når vi er så heldige å bo i et land som Norge

Lokalpolitikere og andre innbyggere har i generasjoner forvaltet og tatt godt vare på norsk natur. Man har balansert ulike sektorinteresser, skapt verdier av lokale naturressurser, og ikke minst har vi over tiår utviklet den særnorske hyttekulturen. Hva denne har av positive ringvirkninger for Norge som nasjon er sterkt underkommunisert i politikken.

I mange år har lokalsamfunn i hele Norge etterspurt oppmyking og geografisk differensiering av svært strenge retningslinjer for bruk og utvikling langs kysten vår. Høyre i regjering har lyttet og det varsles nå lempeligere regler for strandsone 2 og 3 – det vil si utenfor pressområder i Oslofjorden og Sørlandet, som tilhører sone 1.

Kommunene kan i høringsprosessen komme med innspill til hvilken sone de mener å tilhøre, kartet skal ikke alene tegnes i Oslo. Et svært etterlengtet grep som vi vet vil gi optimisme og etablererglede i mange distriktskommuner, også med tanke på fritidsboliger. Vi vil understreke at dette ikke betyr frislipp, men bruk av større lokal forståelse for utvikling av kystsonen, også til næringsutvikling og nye arbeidsplasser.

Hytteutbygging er en av de viktigste motkrefter til avfolking og gjengroing i distriktene. Fotavtrykket til Norges nesten 500.000 fritidsboliger dekker totalt 0,14% av Norges fastlandsareal. Det er vanskelig å se at dette kan kalles «nedbygging».

Fritidsboligene ligger til forskjell fra en økende sentralisering av fastboliger, spredt over hele landet og særlig i distriktskommuner med fallende innbyggertall og aldrende befolkning. Dette er med på å motvirke sentraliseringstrender vi i dag opplever. Det bidrar til kulturutveksling og at byfolk får opp øynene for kvaliteter som finnes ute i distrikts-Norge.

Hyttefolket er ofte aktive, ressurssterke forbrukere og deltagere i lokalsamfunnene med et ekte hjerte for utvikling av lokalmiljøet. For lokale håndverks- og anleggsbedrifter og gardbrukeres tilleggsnæring som brøyting, mat, vedsalg - og annen serviceyting, samt for kulturturismen er hytteeierne avgjørende viktige som inntekts- og eksistensgrunnlag.

Hytte og fritids-folket utgjør også et svært viktig bidrag til driftsgrunnlaget for de tjenester som tilbys både lokalbefolkning og ikke minst norske og utenlandske turister som kun er kortvarig innom på besøk. Samfunnsforsking på dette er i liten grad hørt på eller prioritert. Det snakkes lite om hva Norge hadde vært uten hyttefenomenet.

Hyttefenomenet bidrar således positivt til at by og land bindes sammen på en flott måte som gjør det attraktivt å bo på fjellet eller ved kysten, og skaper gjensidig forståelse og respekt mellom by og distrikt.

I Høyre har vi fokus på helhetlig og ansvarlig politikk med tro på ansvarsbevisste enkeltmennesker og lokalsamfunn, ikke på smale og ensidige sektorinteresser. Det overlater vi gjerne til interesseorganisasjoner og særinteressepartiene.