«Et solidarisk samfunn er vrient å bygge opp, men lett å demontere»

Meninger

Å vokse opp i et land der alle mennesker behandles med likeverdighet og respekt er en fantastisk ide. For de fleste i verden er akkurat det bare en fjern drøm. I Norge har kloke folk før oss sørga for at vi er nære et slikt mål, men det stiller fortsatt krav til oss om retning, og vilje til fordeling.

I Norge er du «forsikra» gjennom fellesfinansiering fra du ser dagens lys. Dyktige fagpersoner tar deg imot på et offentlig sykehus, så kommer helsestasjonen og vips er du en del av et demokratisk, moderne utvikla og felles spleiselag. Trenger du lite hjelp er du først og fremst heldig, men samtidig trygg om noe skulle skje. Trenger du mye hjelp har folk gjennom rettferdig betalt skatt, på demokratisk vis utvikla felles tjenester og sikkerhetsnett. Forsikra er du, før du har rukket å gi ditt bidrag. Men stille opp må du: Gjør din plikt, krev din rett – skal gjelde fortsatt.

I LO og Arbeiderpartiet er vi heldige som har kloke damer som Maria Schumaker Valberg og Marianne Marthinsen, som i sin bok har tydeliggjort den skatteplanlegging som både truer og også vil hindre en velferdsmodell slik vi kjenner den. Forretningsmannen Petter Stordalen sa for noen år siden klokt at «skatt er sivilisasjonens kostnad». Aftenpostens Ola Storeng uttrykte i en artikkel om «Pengeplukkernes nedtur», at skattelettelser er foreldet tankegods ute i verden. Apple, Google og Starbucks er blant de som er kritisert sterkt for at de driver kreativ skatteplanlegging – unndrar seg beskatning der de tjener sine penger. På LOs kartellkonferanse i fjor tok Høyres Victor Norman og Christine Meyer et oppgjør med kravet om at offentlig sektor skal prøve å tjene penger. De hevdet at man mister fokus på samfunnsoppdraget, og tok et kraftig oppgjør med ostehøvelkutt, markeds-tenking og iver etter konkurranseutsetting.

Vi tror at de fleste i Norge mener at det ligger noe sympatisk bak den måten vi har valgt å organisere samfunnet på. Et inntrykk er likevel at en debatt om måten vi har rigget oss på kommer i skyggen av forslag om stykkpriser, fritt brukervalg, og mere og flere kommersielle tjenester. Men også i hvilken grad det meste kan omsettes i juridiske rettigheter.