Du skal ikke bedrive ord

Meninger

Jeg må komme med en bekjennelse. Som prest har jeg bedrevet ord gjennom et langt yrkesaktivt liv. I en kirke som setter ordet i sentrum, er det en forutsetning at presten forkynner. Men hvilken annen yrkesgruppe kan si så mye rart uten å bli motsagt?

Av og til når jeg sitter i kirkebenken og ikke forstår prekenen eller er svært uenig i det som blir sagt, har jeg lyst til å reise meg å spørre: «Hva var det egentlig du sa? Kan du uttrykke deg på en mer forståelig måte?» Men slikt kan man ikke gjøre i en kirke. Det er rett og slett upassende! Taleren får fortsetter uten at noen motsier han. For talerne har nærmest monopol på ordene der de står.


I den siste uken har 2 prester vært mye omtalt i media. Den ene er mot homofilt samliv, den andre er imot kvinnelige prester. Deres ord skaper avstand. Kommunikasjon er vanskelig. Og det er sannelig ikke en lett oppgave å oversette eller rettere sagt tolke «Kanaans språk» inn i vår tid og virkelighet, men det får være visse grenser! For «Guds klare ord» er langt fra så klart som enkelte vil ha det til. Det er skrevet for andre som levde under helt annerledes forhold enn det vi gjør o Nord Norge.

En kollega fikk en gang etter en preken under kirkekaffen en henvendelse fra en av gudstjenestedeltagerne. «Jeg forstod at du hadde noe på hjertet, men hva var det egentlig du sa?»


Det kunne det være ønskelig at tilhørerne midt under prekenen fikk reise seg fra benken og spørre predikanten om hva han mente? Det tror jeg ville skape litt mer liv og engasjement. Men selv folk her i Vesterålen som kan være store i kjeften, vet at det passer seg ikke, i hvert fall ikke under en gudstjeneste en søndag formiddag!