– Jeg er politiker – det er lov å ringe meg

Meninger

Klage på vedtak, vedtak i kommunestyret, høringsuttalelser, innsigelser fra Fylkesmannen, Facebook-gruppe, avisinnlegg, talerstol, kommunepolitiker, berørt part, byggherre, gode arbeidsplasser, alternativ plassering, konsekvensutredning, innbyggerinitiativ.

Om noen syns Lapphaugen-saka er sammensatt, er du ikke alene om det. Kommunal politisk saksgang kan, både for Ola og Kari, og for lokalpolitikere, virke uoversiktlig. Hvor er saka nå? Er endelig vedtak klubba igjennom? Når begynner de å grave? Her er det mange muligheter for at diskusjonen går feil vei rundt kaffebordet.

Dette er saka i korte trekk: SE-Gruppen ønsker å bygge elementfabrikk i et område som dels er regulert til grøntareal, og dels til industri. Her er et av sakas sentrale punkter, omregulering av grøntareal til industriområde. Rett og slett en dispensasjon fra arealplanen. Arealforvaltning er det lokalpolitikerne i Sortland kommune som har ansvar for, som i alle andre kommuner.

Dernest, sakas andre sentrale punkt: Det omsøkte arealet ligger nær inntil eksisterende bebyggelse og industri/næring. Altså må vi politikere forsøke å ta hensyn til berørte parter, det gjør vi gjennom å stille krav til utbyggeren.

Sortland Senterparti tok i vår ei beslutning om å stille oss bak en dispensasjon som gir tillatelse til etablering av fabrikken. Dette er det mange grunner til, dem skal jeg komme tilbake til. Selvfølgelig ventet vi reaksjoner, både positive og negative. Så klart, hjertelig velkommen!

Men, og nå nærmer vi oss sakas harde kjerne, det har vært så stille. Det nærmeste jeg har kommet en henvendelse til meg som politiker er en invitasjon til ei Facebook-gruppe noen av dere kanskje kjenner godt. «Nei til steinbrudd og sprenging i Vestmarka». Ellers, ingenting. Ingen telefoner. Ingen meldinger. Ingen e-poster. Ingen har kommet bort til meg mens jeg fortvilt leita etter noe å lage til middag på butikken. Nesten som å være i vakuum, noe helt annet enn det jeg hadde venta meg.

Og, dessverre. Så skjer det som ofte skjer. Uttalelser blir tatt som fakta, og saka diskuteres uten at de reelle fakta ligger på bordet. Jeg har lest meg til fakta, jeg veit hvorfor jeg har stemt sånn som jeg har gjort. Alle mener noe, diskusjonen går, men på hvilket grunnlag? Husk at sakspapirene ligger ute på kommunens heimeside, det er ingenting som er hemmelig i denne saka. Hvis du ikke finner fram, ring meg, eller ordføreren, eller kommunedirektøren, eller en saksbehandler.

Det er ikke sånn at man alltid er fornøyd med de avgjørelsene som blir tatt. Det gjelder både lokalt og nasjonalt. Det har vi også sett i denne saka. Innbyggerforslag og klage på vedtak. Det varmer et nyspirt lokalpolitikerhjerte. Engasjerte innbyggere – fantastisk! Det var ikke noe annet å gjøre enn å ta på seg smilebåndet, nesten sånn at jeg kunne høre Eidsvollsmennene klappe stolt i det fjerne. Demokratiet lever.

Bevares, det ER problematisk å dispensere fra vedtatt arealplan. Det kan sende uheldige signaler, både til innbyggere og administrasjonen. Du som innbygger kan få inntrykk av at planen egentlig ikke er så viktig, og ikke fungerer slik den skal. Administrasjonen kan få inntrykk av at arbeidet de gjør tilsidesettes. Visste du at vi lokalpolitikere har det øverste ansvaret for arbeidsmiljøet i kommunen? Noe å tenke på.

Vel, vi må videre. Vi har vedtatt å dispensere fra arealplanen. Jeg skal gjøre et forsøk på å forklare hvorfor. Vi trenger arbeidsplasser. Punktum. Arbeidsplasser gir sysselsetting, sysselsetting gir verdiskaping, verdiskaping gir løft i kompetanse og økt skatteinngang, økt skatteinngang gir mer penger inn i kommunekassa, mer penger i kommunekassa gir bedre kommunale tjenester til deg og meg.

Å dispensere fra arealplanen betyr ikke at vi ikke tar de berørte parter på det aller største alvor. Det betyr at vi stoler på opplysningene fra utbygger SE-Gruppen, og på at de tar ansvar.

Et skrekkscenario er at innbyggere føler såpass stor avstand til lokalpolitikere og politiske beslutninger at de velger apati istedenfor engasjement. Lapphaugen-saken beviser og motbeviser dette. Husk at det er dere som har valgt oss, det er dere som stemmer og bestemmer. La oss håpe det ikke blir lenge til neste gang engasjementet blir så stort, jeg gleder meg.

Alle mennesker er like mye verdt, hvert eneste menneske har like stor rett til å si meininga si. Jeg vil veldig gjerne høre di meining, ring meg da vel.