«Lønn må brukes for å løse rekrutteringsproblemene»

Meninger

Et nytt skoleår har startet og mange elever var spente på hva som ville møte dem første skoledag. Dessverre møtte mange elever ukvalifiserte lærere.

En dårlig kommuneøkonomi har blitt enda dårligere med korona-pandemien. Kampen mot smittespredningen har foregått i kommunene, det har kostet. Den enkelte kommune må få kompensert de økte utgiftene og inntektsfallet de har i forbindelse med pandemien fullt ut. Mange rektorer i skolen melder om at ekstra utgifter med koronapandemien ikke betyr ekstra inntekter, det må tas av den stramme ramma de har fått fra tidligere. Dette går igjen ut over elevene.

De siste årene har kommunesektoren pga. stramme økonomiske rammer spilt en meget beskjeden rolle i arbeidet med å skape nye arbeidsplasser. Kommunene må få midler til å framskynde vedlikehold og nybygg, til å framskynde digitaliseringen av offentlig sektor og til å styrke det generelle tjenestetilbudet. Dette må komme i tillegg til kompensasjon for utgifter og inntektsbortfall knyttet til koronakrisa.

Et samfunn velger hvor stor offentlig sektor skal være etter hvilke oppgaver som bør utføres av det offentlige. Det er ingen motsetning mellom privat og offentlig sektor. Hva offentlig sektor skal levere er derimot et politisk valg. Koronakrisa har avslørt at offentlig sektor på flere områder har vært for svak. Dette må gjøres noe med ved å styrke kommuneøkonomien i det kommende statsbudsjettet. Kommunene må få større handlingsrom til utføre det de er pålagt av sentrale myndigheter. Og det må øremerkes mer midler til oppvekstsektoren for at utdanning kan bli den nye oljen som politikerne gjentar til stadighet.

Utdanningsforbundet jobber for at utdanning, kompetanse og ansvar skal lønne seg bedre. Det er avgjørende for kvaliteten på de tjenestene som hele samfunnet er avhengig av. Alle sektorer bidrar til verdiskapingen og er avhengig av hverandre. Offentlig sektor må tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår og gode tjenestepensjonsordninger for å få godt kvalifiserte ansatte.

Det er store rekrutteringsutfordringer i store deler av offentlig sektor, - ikke minst i skolen. Lønn må brukes for å løse rekrutteringsproblemene. Det er derfor nødvendig at resultatet i offentlig sektor blir høyere enn det framforhandla resultatet i industrien på 1,7 prosent, der det er særlige rekrutteringsutfordringer.

Nye tall fra SSB (statistisk sentralbyrå) viser at det er stor grunn til bekymring i så måte. Vel 15 prosent av lærerne i grunnskolen og 21 prosent i videregående er ukvalifiserte viser disse tallene.

Kunnskapsdepartementet anslår at Nord-Norge vil ha behov for 4000 lærere for å erstatte ufaglærte og lærere som går av med pensjon de neste ti årene.

Dette kommer ikke overraskende på Utdanningsforbundet som over år har påpekt at denne utfordringen må tas på alvor. Selv om politikere og arbeidsgiver har sett denne utfordringen så er det viktig å følge opp ord med handling. Det må fattes vedtak, bevilges midler og det må prioriteres.

Utdanningsforbundet har forslag til tiltak vi mener er virkningsfulle; Et av de mest kraftfulle rekrutteringstiltakene er en solid lønnsøkning for lærerne.

Teknisk beregnings og statistikkutvalg har fastslått at lønnsutviklingen for lærerne i de siste 15 årene har vært ca 14 prosent lavere enn for andre yrkesgrupper i kommunesektoren. Det betyr at dersom lærergruppene hadde hatt den samme gjennomsnittlige lønnsøkningen som øvrige kommunalt tilsatte i perioden 2004-2019, ville dagens gjennomsnittlige lønnsnivå for lærerne vært ca 50.000 høyere.

Innsatsen for å rekruttere og beholde lærere i skolen må styrkes for at samfunnet skal kunne oppfylle alle elevers rett til kvalifiserte lærere. Dette vil bidra til et likeverdig utdanningstilbud i hele landet. Et viktig bidrag er at lønnsnivået for lærerne må kraftig opp!

Det må sørges for at nasjonale vedtak og ambisjoner blir ivaretatt helt ut i den enkelte kommune og skole. Ord fra politikerne må følges opp med handling.

Staten, fylkeskommunene og kommunene, inkludert KS (kommunenes sentralforbund) rår over de sentrale virkemidlene og har hovedansvaret for dette.