– Det er ikke skrantesyke som truer villreinen, men tiltakene mot skrantesyke

Meninger

Etter påvisning av skrantesyke hos en villrein på Hardangervidda, åpnes det for at jegerne kan skyte nærmest som de vil. Godtgjørelse i form av 5000 kroner til jegere som skyter rein med skrantesyke skal motivere til flest mulig fellinger, uten tanke for at dette kan føre til mer skadeskyting.

Veien videre er usikker, men forslagene innebærer en buffersone fri for hjortedyr. Det kan vanskelig oppnås uten å skyte ned hjortedyr fra helikopter gjennom hele året. Overvåking med helikopter er også foreslått. Det vil gi økte forstyrrelser, som er det siste villreinen trenger.

Dette er første steg i kampen mot en sykdom som myndighetene har nulltoleranse for, fordi den vil ramme eksportnæringen og tamreindriften og føre til at Norge ikke lenger vil være på verdenstoppen i dyrehelse. Vil noen pris være for høy for å opprettholde denne statusen, og er de villige til å ofre villreinen på Hardangervidda - Europas største villreinstamme?

Det begynte relativt forsiktig med kartlegging i Nordfjella også, inntil tre dyr hadde testet positivt - da ble det full nedslakting. Det er grunn til å frykte det samme på Hardangervidda hvis det blir flere positive funn.

Mange mener at sykdommen har vært blant villreinen i uminnelige tider. Eldre jegere snakker om såkalte "slevere", som hadde lignende symptom som skrantesyk rein. Den som leter finner, og dersom sykdommen finnes naturlig blant villreinen vil den dukke opp før eller senere i andre villreinområder også. Da spørs det om vi vil ha villrein i Norge om noen år.

Villreinen er utsatt for flere trusler i form av forstyrrelser, nedbygging av leveområder og klimaendring. Ved stadige forstyrrelser vil det gå utover kondisjon, kalvingstidspunkt og overlevelse. I fjor døde mange kalver på Hardangervidda av fotråte, som forskerne mener kan komme av for små leveområder. Nesten tusen av fjorårets 2200 kalver døde mellom juli og november.

Harde tiltak i form av utvidet jakt, utskyting av voksne bukker og økte forstyrrelser kan bli knekkpunktet for den sårbare villreinen. Myndighetene kan klare å ødelegge villreinstammen på Hardangervidda selv uten full nedslakting - hvis de får frie hender.

Vi hadde håpet på en annen strategi etter den sterkt kritiserte nedslaktingen av villreinstammen i Nordfjella. Nå ser det ut til at myndighetene følger samme harde linje, i en blind kamp mot et smittestoff som de aldri vil kunne kontrollere. Det er ikke skrantesyke som er trusselen mot villreinen i Norge, men myndighetenes desperate tiltak.

Vi kan ikke sitte på gjerdet og vente på hva som blir neste trekk. Vi kjenner Mattilsynet og Miljødirektoratet godt nok til å frykte følgene hvis flere dyr tester positivt på Hardangervidda. Det er viktig at de får sterke signal tidlig om at nedslakting av villreinstammen på Hardangervidda aldri vil bli godtatt.