– Systemet rundt den langsiktige strategiske ledelse av Forsvaret

Meninger

Jeg er pensjonist, men med mange års erfaringer fra tjeneste i Forvaret og som lokalpolitiker er det lett å se at Norges forsvarspolitiske beslutningssystem ikke fungerer. Flere store beslutningsprosesser i forsvarssaker bærer preg av fullstendig systemsvikt i det forsvarspolitiske beslutningsapparatet eller – for å uttrykke meg i klartekst - rett og slett kynisk og politisk manipulasjon.

Prosessene rundt Olavsvern, Ørlandet og Andøya Flystasjon er tre av mange der en – etter mitt syn – kan se åpenbare mangler ved systemet rundt den langsiktige strategiske ledelsen av Forsvaret.

Da Forsvarets Overkommando ble lagt ned og en i stedet innførte Integrert politisk- og militærstrategisk ledelse (ISL) av Forsvaret, gikk Forsvaret – slik jeg ser det - mot strømmen fordi resten av statsforvaltningen søker å skille fag fra politikk i egne fysisk adskilte organisasjonsenheter - departement og direktorat.


Med innføringen av Integrert (politisk- og militær)strategisk ledelse (ISL) tok derfor Forsvarsdepartementet (FD) den hele og fulle kontroll med forsvarssektorens styrings - og forvaltningsfunksjoner- noe som medførte at skiftende forsvarspolitikere fikk langt større innflytelse på retningen mens Forsvarets faglige embetsverk - som skal være et faglig korrektiv og motvekt til skiftende politiske motiver – fikk langt mindre betydning og innflytelse.

Ingen tvil hos meg om at dette beslutningssystemet ble laget utelukkende for at politikerne lettere kunne overkjøre og valse ned den militærfaglige ledelsen.


For meg viser prosessene rundt Olavsvern, Ørlandet og Andøya flystasjon med all tydelighet at forsvarsministeren (FMIN) har tilnærmet diktatorisk makt over forsvarssjefen (FSJ) som på sin side kun er rådgiver overfor forsvarsministeren.

Styringssystemet bør derfor – etter mitt syn – endres slik at en oppnår et større skille mellom fag og politikk. For å motvirke overkjøring av militærfaglige vurderinger bør den militærfaglige ledelsen også gis en mulighet for å kunne uttrykke objektiv faglig uenighet til forsvarsdepartementets (FD’s) saksfremleggelse - for eksempel å ha mulighet til å kommunisere en faglig uenighet direkte til Stortinget.


Landets sikkerhet er for viktig til at avgjørende beslutninger kan byttes bort i politiske hestehandeler - av skiftende politisk ledelse - som ser forsvarsbudsjettet som en mulighet for å innfri andre politiske ambisjoner.

Jeg ble derfor noe beroliget da Stortinget i vår nektet å behandle den framlagte langtidsplanen for forsvaret (LTP 2021-2024), men i stedet valgte å sende den tilbake til Forsvarsdepartementet med beskjed om å komme med en ny langtidsplan. Denne skal legges fram for Stortinget nå i høst.