Slik bekjemper vi barnefattigdom  

Meninger

Regjeringen gjør store grep for å løfte lavinntektsfamiliene i Norge.

Altfor mange barn og unge rammes av utenforskap i Norge. Å vokse opp i lavinntektsfamilier gir dårligere grunnlag enn jevnaldrende for en best mulig oppvekst. Derfor legger regjeringen nå frem en strategi som skal fremme inkludering, deltakelse og styrking av lavinntektsfamilier.

Like muligheter i oppveksten er et helt sentralt mål for regjeringen. Levekårsutfordringer går dessverre alt for ofte i arv. For å forebygge at fattigdom overføres til neste generasjon, er det avgjørende at barn og ungdom i denne gruppen kan delta på lik linje med andre barn – i barnehage, skole, fritidsaktiviteter, nabolag, sivilsamfunn og i arbeidsliv.


I statsbudsjettet som ble lagt fram nylig, er det solide KrF-avtrykk som spesielt vil bety mye for de som allerede har minst.

Samme dag som regjeringen la frem budsjettet, gikk forbrukerøkonom i Danske Bank ut og erklærte at lavinntektsfamiliene er blant årets budsjettvinnere. Hun mente at disse familiene vil merke endringene i statsbudsjettet mest. Budsjettet er et krafttak mot barnefattigdom, mot utenforskap og for inkludering.

Den viktigste jobben regjeringen har, er å få de mange ­tusen foreldrene som står utenfor arbeid tilbake på jobb. Arbeid er det viktigste tiltaket mot fattigdom. For den enkelte gir deltakelse i arbeidslivet økonomisk selvstendighet, tilhørighet og sosialt nettverk. Regjeringen foreslår derfor 825 mill. kroner i neste års budsjett til arbeidslivstiltak rettet mot arbeidssøkere, inkludert mer ressurser til NAV.


En families økonomi skal ikke stå i veien for at barn skal bli en del av fellesskapet og oppleve mestring og inkludering. Barnetrygden er den enkelt­stønaden som har størst betydning for å hjelpe barn ut av fattigdom. KrF har nå for andre gang kjempet inn en økning i barnetrygden, denne gang på 3600 kroner i året per barn opp til fylte 6 år. Familieøkonomien er ofte dårligere i barnas første leveår, fordi mange er i etableringsfasen. Derfor er det riktig å begynne med de yngste barna. For barn over 6 år utvides nå ordningen med fritidskort.

For å ytterligere lette byrden for de som har minst, vil vi gi 157,7 millioner kroner for å gjøre SFO-ordningen billigere for lavinntektsfamilier. Pengene skal gå blant annet til å utvide ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling til å også gjelde­ tredje og fjerde trinn.


Det er dypt urettferdig at noen barn og unge har færre muligheter enn sine jevnaldrende, bare fordi foreldrene tjener mindre enn andre, fordi de har en aleneforelder, har sykdom i familien eller fordi foreldrene er fra et annet land og ikke har fast arbeid. Dette handler om nærmere 111 000 barn i Norge som vi ikke har råd til å la være å satse på.

Kampen mot barnefattigdom er på ingen måte over, men dette budsjettet vil være et stort steg i riktig retning. For ingen barn skal føle seg utenfor.