- Å legge ned 8 demensplasser i Andøy

Meninger


Onsdag 11. November referer Bladet Vesterålen hvilke kutt rådmannen i Andøy foreslår i kommende budsjettbehandling. Den som tar seg tid til å lese budsjettdokumentet, ser straks at å være rådmann i Andøy ikke er noen enkel oppgave. Som pårørende er min kommentar knyttet til forslaget om å legge ned 8 demensplasser ved Kiiljordheimen.


Det oppleves dramatisk når ens nærmeste må flytte ut av sitt hjem og over i institusjon. De fleste som har vært med på dette vet hvor utfordrende denne runden er. Ved Kiiljordheimen var første erfaring at det alltid er pleier til stede der beboerne oppholder seg. Mange av beboerne trenger hjelp til ulike primærbehov, og jeg vil berømme pleiernes omsorg i møte med sine klienter. Når det i budsjettforslaget sies: «Dersom det reduseres med kun halvparten av plassene, vil det innebære at ansatte kan måtte være alene på jobb noe som ikke anses som forsvarlig med denne brukergruppen», er kommunens synspunkt i samsvar med virkeligheten. Og det er naturlig å spørre hvordan man skal få videreført nødvendige rutiner dersom kun 1 person skal være på vakt med 4 klienter?


Budsjettdokumentet redegjør for hva reduksjon av demensplasser vil gjøre med tilbudet for denne brukergruppen. De med demensdiagnose vil få høyere terskel for institusjonsplass. Omplassering i omsorgsbolig er nevnt som mulig løsning. De som av andre grunner trenger omsorgsbolig, vil dermed få høyere terskel for tildeling av slik bolig. Det er nevnt at økt bemanning i enkelte omsorgsboliger kan være et behov på sikt.

Som pårørende er det uansett naturlig å spørre hvorvidt demente får nok hjelp dersom rådmannens forslag blir vedtatt? De det gjelder er tildelt langtidsopphold i institusjon begrunnet ut fra Helse- og Omsorgstjenesteloven og Pasient- og Brukerrettighetsloven. Kommunens skjønnsutøving er gjort ut fra klientens «behov av heldøgns omsorg og pleie i institusjon.» Slike behov endres ikke uten videre. Dersom det fremdeles er slik at demente ikke kan eller bør være alene, er det vanskelig å se for seg hvilken besparing det er å overflytte demente til omsorgsbolig. Heldigvis sier kommunen sjøl at dette ikke anses som forsvarlig.


Tilgang på demensplasser diskuterer kommunen videre slik:

Reduksjon i antall institusjonsplasser vil innebære at Andøy kommune får en pleie- og omsorgstjeneste enda mer rettet mot hjemmebaserte tjenester enn pr i dag. Pr i dag ligger kommunen lavt på antall institusjonsplasser sammenliknet med andre kommuner (kostra). Det er ikke mulig å iverksette denne endringen fra 1. januar, og det tiltenkes derfor en reduksjon fra 1. juli 2021. Full effekt av tiltaket vil derfor ikke komme før i 2022. Gitt prognosen for befolkningsutvikling vil dette ikke være et varig tiltak, og det må påregnes at antall institusjonsplasser rettet mot personer med demensdiagnosen må økes til dagens nivå senest i 2024……»

Andøy kommunen har mao allerede lavt antall institusjonsplasser i forhold til Kommune-Stat-Rapportering som gir styringsinformasjon om ressursinnsats, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner (kostra). Å bygge ned antall institusjonsplasser må da være feil prioritering. Dette bekrefter Andøy kommune når det sies at institusjonsplasser for denne pasientgruppen igjen må økes til dagens nivå senest i 2024. Foreslått reduksjon og omplassering skal altså gjelde for en periode på ca 2 år. Flere klienter bor ved Kiiljordheimen adskillig mer enn 2 år. For mange tar det lang tid å finne ro og trygghet i nye omgivelser. Et forslag om nedbygging og omplassering for en så kort periode virker nesten eventyrlig sett fra en pårørendes ståsted.


Uten å legge sten til byrden hva angår driftsutgifter, kan det være greit å si litt om hvordan Kiiljordheimen fremstår. De på vakt lager daglig mat til 8 personer på et kjøkken under heller enkle forhold. Et betydelig gangareal er pusset opp av Pårørendeforeninga. Lokalene ellers fremstår sparsomt vedlikeholdt. Det er mao ikke mye ekstravagant i hverdagen til demente som betaler en vesentlig sum for sine opphold. Som pårørende er det ofte god trøst å tenke at en institusjon aldri er bedre enn det personalet som jobber der. Og ved Kiiljordheimen jobber det virkelig mange flotte mennesker som gir god omsorg for sine klienter. Det er en ressurs kommunen bør være stolt over og ta vare på.


Det handler nå om å prioritere en pasientgruppe som har krav på institusjonsplass når de ikke kan ta hånd om egen hverdag. Å legge ned 8 demensplasser vil kunne løse en økonomisk utfordring for kommunen. Til det har Rådmannen levert sitt forslag. Dersom forslaget blir vedtatt, vil jeg påstå det er en tragedie for de det gjelder. Politikerne har makt til å bestemme!