- Verdien av 924 rein på Fosen

Meninger

Det faktum at staten har meldt seg som partshjelper i et vindkraftskjønn om erstatning til et reinbeitedistrikt på Fosen i Trøndelag, har ført til voldsomme reaksjoner fra Sametingspresidenten og NSR. Og i innlegg i Nordlys og Adresseavisa har representanter for Miljøpartiet de Grønne i Finnmark og Trøndelag fulgt opp med en påstand om at den norske staten «fortsetter å angripe den samiske kulturen».


Bakgrunnen for statlig partshjelp

89 millioner kroner. Dette er beløpet Fosen Reinbeitedistrikt ble tilkjent av Frostating lagmannsrett i erstatning i et overskjønn om utbygging av vindkraftverkene på Storheia og Roan i Trøndelag.

Erstatningsbeløpet tilsvarer kostnadene ved å skulle fóre 924 rein i 90 dager hvert år framover. Fóringa skal kompensere for tap av vinterbeiteareal.

Overskjønnet er anka inn for Høyesterett av Fosen Vind og Statnett. De meiner at lagmannsretten har tilkjent erstatning i strid med gjeldende erstatningsregler. Dette fordi erstatninga er frikobla fra det økonomiske tapet som reinbeitedistriktet påføres.

Det er som kjent økonomisk tap som er gjenstand for erstatning hvis man legger alminnelige erstatningsrettslige prinsipper til grunn. At lagmannsretten har fraveket disse prinsippene, er årsaken til at staten har meldt seg som partshjelper. For det vil ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser om lagmannsrettens avgjørelse skulle bli retningsgivende for framtidige saker.


Hva produserer Fosen Reinbeitedistrikt?

I 2018 ble det i Fosen reinbeitedistrikt slakta 254 reinsdyr med ei samla slaktevekt på 6.388 kg. Med en kilopris på kr. 68, som var gjennomsnittsprisen i Nord-Trøndelag som reinbeitedistriktet sorterer under, gir dette en produksjonsverdi i form av kjøttinntekt på kr. 434.000.

Produktiviteten var i 2018 så lav som 3,1. Det innebærer at produksjonen for hver livrein var 3,1 kg kjøtt. Det gir en avkastningsverdi pr rein på 211 kroner.


Kjøttinntekter for lagmannsrettens 924 rein

Lagmannsretten la til grunn at de to vindkraftanlegga ville medføre tap av beitearealer i et slikt omfang at 44 % av høyeste lovlig reintall på 2100 måtte vinterfóres hvert år. At det faktiske reintallet de siste åra bare hadde vært rundt 1900, valgte lagmannsretten å se bort fra.

Hvis reintallet hadde blitt redusert med samme antall rein, dvs. 924, ville det for 2018 ha medført en reduksjon i slaktekvantumet på 2.811 kg. Med samme kilopris kr. 68, ville det gitt ei redusert kjøttinntekt på kr. 191.000.


Økonomisk tap

Denne reduserte kjøttinntekta er ikke identisk med det økonomiske tapet for reinbeitedistriktet. På den eine sida må det gjøres fradrag i beløpet på kr. 191.000 for sparte variable kostnader ved en slik reintallsreduksjon. Og på den andre sida må det gjøres tillegg for statlige tilskudd som reinbeitedistriktet ville ha oppnådd om reintallet ikke hadde blitt redusert.

I 2018 utgjorde statstilskudd for Nord-Trøndelag 6,4 millioner kroner. Det tilsvarte 77 % av kjøttinntekten. Legges tilsvarende forholdstall til grunn for Fosen reinbeitedistrikt, ville en reintallsreduksjon på 924 ha gitt et bortfall av tilskudd på ca. kr. 147.000.

De samla kostnadene for reindrifta i Nord-Trøndelag var i 2018 på 10,8 millioner kroner. Vederlag for arbeid og kapital er ikke medtatt i dette beløpet. Dersom vi antar at 1/4 av disse kostnadene er variable, vil de variable kostnader for Fosen reinbeitedistrikt ved en reintallsreduksjon på 924, bli redusert med ca. 154.000 kroner.

Det årlige økonomiske tapet for reinbeitedistriktet vil etter dette bli på rundt kr. kr. 184.000.

Dersom man beregner nåverdien av dette beløpet med en kapitaliseringsrente på 3 % som lagmannsretten har benytta, får man en nåverdi på 6.133.000.

Lagmannsretten tilkjente til sammenligning ei erstatning på 89 millioner kroner – nesten 15 ganger så mye.


Næring eller kultur?

Lagmannsretten var oppmerksom på at økonomien i reindrifta på Fosen var nokså begrensa. Og at det derfor kunne bli et misforhold mellom utgiftene til kompenserende tiltak (fóring) og verdien av det som ble produsert. Men lagmannsretten avviste at dette var relevant. Og begrunnelsen var reindrifta sin verdi som bærer av den samiske kulturen.

Hvis lagmannsrettens dom skulle bli rettskraftig, har reindrifta oppnådd et erstatningsrettslig vern som ingen andre næringer eller privatpersoner i Norge er i nærheten av å konkurrere om. Å bruke av samfunnets avgrensa økonomiske ressurser til å opprettholde ei reindrift som ikke er liv laga innenfor rimelige økonomiske rammer, er ikke bærekraftig.

Hvis hovedformålet med reindrift er kultur, er det på tida at reindrifta blir overført fra Landbruksdepartementet til Kulturdepartementet. Men jeg vil anta at de mange reindriftsutøvere i Finnmark som ønsker å drive næring, vil betakke seg om de må konkurrere med samiske kulturinstitusjoner og kulturarbeidere om tilgangen til Abid Rajas kulturelle pengesekk.

Det er derfor heilt på sin plass at staten har kjent si besøkelsestid og har meldt seg som partshjelper med sikte på å få overprøvd lagmannsrettens Fosen-avgjørelse.