«Uforståelig helomvending av kommunedirektøren i Sortland»

Meninger

Kommunedirektøren i Sortland anbefaler i sin innstilling til formannskapet at Eidsfjord sjøfarm skal

få innvilget sin dispensasjonssøknad om å få etablere to oppdrettsanlegg i Godfjord. Dette er stikk i

strid med innstillingen i juni 2020 da avslag ble anbefalt. Formannskapet vedtok den gang å utsette

saken. I mellomtiden har Eidsfjord Sjøfarm sendt inn ny dispensasjons-søknad, denne gangen med

forslag om å flytte ett av anleggene til Kinnholmen, litt lengre ut i fjorden. Denne saken skal opp i

formannskapet den 3. desember og i innstillingen til formannskapet anbefaler kommunedirektør

Randi Gregersen å innvilge søknaden. Saken er kontroversiell, og det er svært uvanlig at

kommunedirektøren går mot sin egen administrasjon som stiller seg negativ til søknaden. Hva er

årsaken til denne snuoperasjonen?

Stor motstand

Saken har to ganger vært ute til høring, og motstanden har vært unison i begge høringsrunder.

Fylkeskommunen,fylkesmannen,fiskeridirektoratet,fiskeriorganisasjonene,alle berørte naboer,

privatpersoner og lag/foreninger i området har alle vært negative til planene. Kvæfjord

kommunestyre sa i en uttalelse: «Vi ber politikerne i Sortland kommune og Nordland

fylkeskommune om ikke å innvilge dispensasjon, da de negative konsekvensene blir svært store for

både Godfjord og de omkringliggende områder i Kvæfjord». Ordføreren i Kvæfjord mente i et

avisinnlegg at godkjennelse av søknaden ville være som «en uvennlig handling å regne» overfor

Kvæfjord. Saken er pikant fordi Godfjord i år 2000 ved justering av kommunegrensene ble overført

fra Kvæfjord til Sortland kommune. Er dette takken Kvæfjord får for å avstå Godfjord?

Argumenterer for og imot

Kommune-administrasjonen mener det er bra at en lokalitet er flyttet til Kinnholmen og at Eidsfjord

sjøfarm har lokal tilknytning og lokale ansatte. Tilgang til nye lokaliteter er viktig for etablering av

lakseslakteri i Sortland. Derimot er det uheldig å gi dispensasjon samtidig som det jobbes med

interkommunal kystsoneplan. Konflikter med fiskeri- og friluftsinteresser listes også opp, det

samme gjelder negativ påvirkning av natur og miljø. Statlige føringer med trafikklyssystem for

oppdrettsnæringen tilsier at det ikke er mulig med økning av produksjon i produksjonsområde 10,

fra Andøy til Senja. At Eidsfjord sjøfarm mener at området egner seg veldig godt for oppdrett er

også listet opp som et positivt argument! Administrasjonen legger etter en samlet vurdering til

grunn at det er en overvekt av ulemper knyttet til etableringen sammenholdt med fordelene.

Kommunedirektøren derimot skriver: «Etter en helhetsvurdering er de positive samfunnsmessige

konsekvensene av etableringen vektet som vesentlig høyere enn de negative. Fordelen ved

etableringen er først og fremst knyttet til at lokalitetene er godt egnet for oppdrett, og at de vil

styrke selskapets driftsgrunnlag. Dette vil gi positive ringvirkninger både for kommunen og

næringslivet i regionen.»

Hun begrunner sitt standpunkt med § 19-2 og §19-4 i Plan- og bygningsloven. Men disse

paragrafene sier vel at fordelene ved dispensasjon i vesentlig grad skal overstige ulempene? Der

står også at det er viktig at kommunen gir en utfyllende begrunnelse for dispensasjonen. Hvordan

skal man forstå at administrasjonen og kommunedirektøren kommer med totalt forskjellig

konklusjon?

Hva har skjedd?

Hvordan kan kommune-administrasjonen og kommunedirektøren komme til helt motsatt

konklusjon i samme sak? Hva har fått direktøren til å snu i forhold til hennes innstilling

den18.6.2020 da konklusjonen var avslag? Flytting av et anlegg fra Finnsæter til Kinnholmen

forandrer jo ikke på de vesentligste argumentene. Alle høringsinstanser bortsett fra Kystverket er

enige i det.

Her har det nok foregått mye bak kulissene. Oppdrettsnæringen er landskjent for sin

lobbyvirksomhet når viktige saker skal avgjøres politisk og Eidsfjord Sjøfarm vet sikkert hvilke

tråder det skal trekkes i. Deres sterkeste kort er planene om etablering av lakseslakteri med 80 -100

arbeidsplasser. Trusselen om å skrinlegge planene var også med i begrunnelsen for den opprinnelige

søknaden om dispensasjon. Det er fort gjort for en kommunedirektør å vektlegge de økonomiske

argumenter og glemme alle andre.

Politikernes ansvar

Formannskapet skal behandle denne saken 3. desember. Politikerne skal vite at dette er en viktig sak

der avgjørelsen gir signaler langt utover kommunegrensen. Hvis søknaden innvilges betyr det å si ja

til at et oppdrettsselskap skal bestemme hvilke arealer i kommunen som skal brukes til oppdrett,

arealplanen settes til side. Hvorfor lager man arealplaner hvis de ikke skal følges? Et ja er også å

overkjøre de berørte innbyggerne, lag og foreninger og offentlige instanser som alle sier nei. Det er

også å sette godt naboskap med Kvæfjord på spill. Et ja vil tydelig vise at i Sortland kommune gir

man blaffen i naturvern og naturmiljø, her er det bare penger og arbeidsplasser som teller.

Vi håper at Sortlands politikere er seg sitt ansvar bevisst.