Kommunedirektøren i Sortland anbefaler i sin innstilling til formannskapet at Eidsfjord sjøfarm skal
få innvilget sin dispensasjonssøknad om å få etablere to oppdrettsanlegg i Godfjord. Dette er stikk i
strid med innstillingen i juni 2020 da avslag ble anbefalt. Formannskapet vedtok den gang å utsette
saken. I mellomtiden har Eidsfjord Sjøfarm sendt inn ny dispensasjons-søknad, denne gangen med
forslag om å flytte ett av anleggene til Kinnholmen, litt lengre ut i fjorden. Denne saken skal opp i
formannskapet den 3. desember og i innstillingen til formannskapet anbefaler kommunedirektør
Randi Gregersen å innvilge søknaden. Saken er kontroversiell, og det er svært uvanlig at
kommunedirektøren går mot sin egen administrasjon som stiller seg negativ til søknaden. Hva er
årsaken til denne snuoperasjonen?
Stor motstand
Saken har to ganger vært ute til høring, og motstanden har vært unison i begge høringsrunder.
Fylkeskommunen,fylkesmannen,fiskeridirektoratet,fiskeriorganisasjonene,alle berørte naboer,
privatpersoner og lag/foreninger i området har alle vært negative til planene. Kvæfjord
kommunestyre sa i en uttalelse: «Vi ber politikerne i Sortland kommune og Nordland
fylkeskommune om ikke å innvilge dispensasjon, da de negative konsekvensene blir svært store for
både Godfjord og de omkringliggende områder i Kvæfjord». Ordføreren i Kvæfjord mente i et
avisinnlegg at godkjennelse av søknaden ville være som «en uvennlig handling å regne» overfor
Kvæfjord. Saken er pikant fordi Godfjord i år 2000 ved justering av kommunegrensene ble overført
fra Kvæfjord til Sortland kommune. Er dette takken Kvæfjord får for å avstå Godfjord?
Argumenterer for og imot
Kommune-administrasjonen mener det er bra at en lokalitet er flyttet til Kinnholmen og at Eidsfjord
sjøfarm har lokal tilknytning og lokale ansatte. Tilgang til nye lokaliteter er viktig for etablering av
lakseslakteri i Sortland. Derimot er det uheldig å gi dispensasjon samtidig som det jobbes med
interkommunal kystsoneplan. Konflikter med fiskeri- og friluftsinteresser listes også opp, det
samme gjelder negativ påvirkning av natur og miljø. Statlige føringer med trafikklyssystem for
oppdrettsnæringen tilsier at det ikke er mulig med økning av produksjon i produksjonsområde 10,
fra Andøy til Senja. At Eidsfjord sjøfarm mener at området egner seg veldig godt for oppdrett er
også listet opp som et positivt argument! Administrasjonen legger etter en samlet vurdering til
grunn at det er en overvekt av ulemper knyttet til etableringen sammenholdt med fordelene.
Kommunedirektøren derimot skriver: «Etter en helhetsvurdering er de positive samfunnsmessige
konsekvensene av etableringen vektet som vesentlig høyere enn de negative. Fordelen ved
etableringen er først og fremst knyttet til at lokalitetene er godt egnet for oppdrett, og at de vil
styrke selskapets driftsgrunnlag. Dette vil gi positive ringvirkninger både for kommunen og
næringslivet i regionen.»
Hun begrunner sitt standpunkt med § 19-2 og §19-4 i Plan- og bygningsloven. Men disse
paragrafene sier vel at fordelene ved dispensasjon i vesentlig grad skal overstige ulempene? Der
står også at det er viktig at kommunen gir en utfyllende begrunnelse for dispensasjonen. Hvordan
skal man forstå at administrasjonen og kommunedirektøren kommer med totalt forskjellig
konklusjon?
Hva har skjedd?
Hvordan kan kommune-administrasjonen og kommunedirektøren komme til helt motsatt
konklusjon i samme sak? Hva har fått direktøren til å snu i forhold til hennes innstilling
den18.6.2020 da konklusjonen var avslag? Flytting av et anlegg fra Finnsæter til Kinnholmen
forandrer jo ikke på de vesentligste argumentene. Alle høringsinstanser bortsett fra Kystverket er
enige i det.
Her har det nok foregått mye bak kulissene. Oppdrettsnæringen er landskjent for sin
lobbyvirksomhet når viktige saker skal avgjøres politisk og Eidsfjord Sjøfarm vet sikkert hvilke
tråder det skal trekkes i. Deres sterkeste kort er planene om etablering av lakseslakteri med 80 -100
arbeidsplasser. Trusselen om å skrinlegge planene var også med i begrunnelsen for den opprinnelige
søknaden om dispensasjon. Det er fort gjort for en kommunedirektør å vektlegge de økonomiske
argumenter og glemme alle andre.
Politikernes ansvar
Formannskapet skal behandle denne saken 3. desember. Politikerne skal vite at dette er en viktig sak
der avgjørelsen gir signaler langt utover kommunegrensen. Hvis søknaden innvilges betyr det å si ja
til at et oppdrettsselskap skal bestemme hvilke arealer i kommunen som skal brukes til oppdrett,
arealplanen settes til side. Hvorfor lager man arealplaner hvis de ikke skal følges? Et ja er også å
overkjøre de berørte innbyggerne, lag og foreninger og offentlige instanser som alle sier nei. Det er
også å sette godt naboskap med Kvæfjord på spill. Et ja vil tydelig vise at i Sortland kommune gir
man blaffen i naturvern og naturmiljø, her er det bare penger og arbeidsplasser som teller.
Vi håper at Sortlands politikere er seg sitt ansvar bevisst.