Ropstad på avlatsreise

Meninger

I senmiddelalderen ble avlat en salgsvare som erstattet både anger og bot. Det viste seg at det var enklere å kjøpe seg ut av problemene enn å leve rett og fromt. Det kan se ut til at barne- og familieministeren nå må reise rundt med avlatspenger i sekken for å bøte på regjeringens politikk, i god gammel middelalderstil.

For aldri før har det vært så mange fattige familier i Norge over tid. Aldri før har det vært så stor etterspørsel etter mat, klær og julegaver, slik flere medier har skrevet om de siste ukene. Aldri før har det stått så mange barn og familier i kø hos frivillige organisasjoner, for å be om en ferieopplevelse de ikke har råd til å betale av egen lomme. Aldri før har det vært så mange unge uføre som ikke kommer inn i arbeidslivet, og aldri før har så mange rikinger fått så store skattekutt som under denne regjeringen.


Forskjellene i Norge øker. Når vi nå går inn i desember og juletid, er vi vitne til en regjering som påfører barnefamiliene smålige kutt i brillestøtte, som fjerner barnetillegget for uføre, som kutter i og endrer bostøtteordningen. En regjering som forhandler med Frp om snus og øl for å få budsjettet i havn, mens arbeidsledigheten stiger. De som går på dagpenger, får ikke feriepenger neste år. Dermed har de ikke råd til å ta ferie med barna sine. Hvorfor var ikke dette et krav i forhandlingene?

En god oppvekst varer hele livet. Når foreldrene mister jobben, må betale mer for pendling, mer for SFO og barnehageplass, er det barna det går utover. Det ser ikke ut til å bekymre barne- og familieministeren. For Ropstad har i høst reist rundt til frivillige organisasjoner som Blå Kors, Røde Kors og Frelsesarmeen med avlatspenger. Milde gaver for å bøte på den politikken som ikke strekker til.


Han deler ut mat til de fattige med pressen på slep, tilsynelatende glad og fornøyd med eget veldedighetsarbeid. Men fattige familier trenger en minister som stiller opp året rundt, ikke bare rett før jul eller sommerferien.

Arbeiderpartiet støtter det viktige arbeidet alle disse frivillige organisasjonene gjør, og de fortjener hver krone de får. Men det er et paradoks at ministeren må dele ut penger for å bøte på sin egen usosiale politikk. Den rammer de mest sårbare barna og familiene hardest, løsningene er uforutsigbare og gir ingen langsiktig trygghet.


Arbeiderpartiet mener at fellesskapet må stille opp for sårbare barn og familier, derfor vil vi bygge velferdstjenestene opp, ikke ned. Vi vil gi feriepenger til de som går på dagpenger, ha billigere barnehage og SFO og innføre et skolemåltid. Og vi vil ha en kjempedugnad for frivilligheten, med mer penger til BUA, som låner ut gratis sports- og fritidsutstyr, mer penger til frivilligsentralene og full momskompensasjon, slik at frivilligheten slipper å betale moms på treningsdrakter og vaffelrøre. Hvis man fører en grunnleggende solidarisk politikk, trenger man ikke å dra på avlatsferd i etterkant, slik barne- og familieministeren fra KrF har brukt høsten på.