«Er fylkeskommunen gjerrig som har store summer på fond?»

Meninger


Flere leserbrev og noen politiske kommentarer setter spørsmål ved forvaltningen av den fylkeskommunale økonomien i Nordland. Det skapes et inntrykk av at det settes av for mye penger på fond, og at pengene som fylkeskommunen har ikke kommer folk i Nordland til gode, som for eksempel lavere billettpriser på ferje.


Uansett om det er en kommune eller en fylkeskommune så er det viktig med bærekraftig økonomi. Da gjelder enkle regler for drift og investeringer. Altså ikke bruke mer til drift enn at du har nok til å foreta nødvendige investeringer. I tillegg ha litt penger på bok for uforutsette hendelser.


I Nordland, som i andre fylker, er fylkeskommunens inntekter helt og fullt basert på overføringer fra staten. Når regjeringen struper økonomien, slik de spesielt har gjort fra 2015 til 2020, så går det nødvendigvis ut over tjenestetilbudet. Men da ligger ansvaret hos regjeringen.


Over tid har vi i Nordland hatt søkelys på bærekraftig økonomi. Hvert år ha en resultatgrad på rundt 4 % slik at vi har nok egenkapital til investeringer og til pensjonsforpliktelser. Ikke investere mer enn at lånegraden ikke overstiger 60 til 70 %, og helst ha 10 % i fond - sparepenger og pensjon, slik at man kan ta uforutsette hendelser.


All fornuft tilsier at man ikke skal bruke fondspenger til drift. Flere påstår at Nordland fylke har store fondsreserver som heller kunne vært brukt til drift. Sannheten er at Nordland har et brutto årsbudsjett på rundt 7 milliarder. Av midlene som står på fond er mesteparten disponert til pensjon og vedtak gjort av fylkestinget. Eksempelvis prosjekter der kommune, fylke og stat bevilger sammen til prosjekter som SKREI i Kabelvåg og Mjaavatnbrygga i Mosjøen. Ut over dette står det da igjen rundt 350 millioner som kan disponeres fritt. Det utgjør 5 % av 7 milliarder.


Av fondene som fylkeskommunen disponerer er det da fornuftig å ha 350 millioner stående? Å bruke dem til drift, ja, da kan de bare brukes en gang, så er det borte. I en bærekraftig økonomi er det helt klart best å bruke pengene til nødvendige og varige investeringer. Gjerne de som kommer brått på, som Nevernes bru i Rana som vil koste 123 millioner. Og vi fikk også nylig inn Herøysundet bru som må tas raskt til 273 millioner. Flere slike prosjekter vil helt sikkert komme de neste årene. Uten egenkapital må det lånes. Da må driften tilsvarende ned, noe som kan bety dyrere billetter og færre skoleklasser.


Uten reserve vil man også måtte forskyve på andre sårt tiltrengte prosjekter. Det gjenstår to store skoleprosjekter, i Mosjøen og Narvik. På fylkesveg er det et stort etterslep på nesten 9 milliarder og det forventes et grønt skifte på ferje, båt og buss hvor fylkeskommunen skal bidra.


Inn mot neste års budsjett skal fylkeskommunen sette søkelys på hvordan vi kan bruke fondene på en best mulig måte som kommer nordlendingen til gode. Uten sparepenger i fond ville det blitt mye hverdag og lite fest. Med penger i fond vil vi sørge for at samfunnene fortsatt skal leve og vokse over hele Nordland. Vi vil også ha nok til at den oppvoksende slekt både kan trives og bo i verdens beste fylke.

Til kritikerne vil jeg hilse og si: Å bruke opp sparepengene på det som bare gir kortsiktig gevinst er aldri en god løsning.