«Intensivkapasitet i norske sykehus: en buffer i hverdagen og et bolverk i krisetid»

Meninger


Behovet for større intensivkapasitet er utredet og anbefalingen er klar: kapasiteten bør økes.


Da koronapandemien traff oss ble det tydelig at begrensningen for intensivkapasiteten i sykehusene var det som gjorde oss mest sårbar. Selve bristepunkt i møte med pandemien. Norge har 289 senger til å behandle akutte og livstruende pasienter – med og uten koronaviruset i kroppen. Nå, 11 måneder, senere er dette tallet uendret.


Helsetjenesten melder om at begrensningene i intensivkapasiteten vil kunne gå ut over deres evne til å hjelpe andre pasienter, at noen i verste fall ikke får behandling. Vi må så langt som mulig unngå at pandemien fører til nye helsekriser for den enkelte pasient.

Vi har lenge vært klar over at behovet for intensivbehandling er økende og at kapasiteten ikke samsvarer med dette. Det henger sammen med at antallet eldre med behov for akutte tjenester øker. Nivået på intensivkapasiteten i Norge har stått på stedet hvil i ti år. Vi ligger lavt sammenlignet med andre vest-europeiske land. En pandemi setter behovet på spissen, men vi bør øke kapasiteten med begrunnelsen i økte behov også i en normalsituasjon.


Før jul stemte regjeringspartiene og Frp ned våre forslag om å øke norsk intensivkapasitet – herunder forslag om en forpliktende opptrappingsplan for å utdanne flere med intensivkompetanse, endre finansieringsordningene i retning av en kapasitetsøkning og sikre egnet areal for intensivbehandling i nye sykehusbygg.

Selv om regjeringen mener de kan klare å oppdrive 1200 nødplasser dersom antallet koronapasienter øker, så er det dessverre ikke plasser av høy kvalitet og med nok trent personell. Nødplanene, nødsengene og hurtigtrent personell til å assistere plassene omtales av fagfolk som urealistiske fantasiplasser. Planene blir i stor grav avvist som «papirplaner» som ikke vil fungere i praksis, blant annet fordi helsearbeidere vil slites ut og fordi kvaliteten vil sterkt reduseres. Vi må ta inn over oss at det ikke finnes noen snarveier til styrket intensivkapasitet i Norge. Veien dit går gjennom flere folk og store nok areal. Antallet ordinære sengeplasser i norsk intensivtjeneste, med alt det medfører, må opp. Pandemi eller ei.


Arbeiderpartiet vil bort fra regjeringens kroniske underfinansieringen av norske sykehus. En helsetjeneste tvunget i sparebluss har også hindret en reell kapasitetsøkning i intensivtjenestene våre. Kapasiteten er helt avhengig av nok personell til å håndtere pasientene, medisiner og utstyr.

Vi vet at mange intensivsykepleiere faller fra og går over til andre yrker. Vi må lykkes med å sikre gode arbeidsbetingelser og arbeidsforhold. Uten fagfolk er en intensivseng intet annet enn en seng, og en respirator intet annet enn en pustemaskin.