«Reindrift, fiskeoppdrett og arealbeslag»

Meninger


Reindrift og fiskeoppdrett er to av næringene i landsdelen. De legger begge beslag på arealer. På henholdsvis land og sjø.


Reindriftas arealbeslag

1.675 tonn. Dette var det totale slaktekvantumet reinkjøtt i 2019 for heile det samiske reinbeiteområdet fra Hedmark i sør til Finnmark i nord.

Bruttoarealet for samme reinbeiteområde er på 138.470 km2 – knapt 43 % av arealet i heile landet. Det gir et arealbeslag på 83,6 km2 per tonn kjøtt.


Oppdrettsnæringas arealbeslag


Den årlige produksjonen for en enkelt oppdrettslokalitet for laks er til sammenligning 3.200 tonn (sløyd vekt med hau). Med fortøyninger legger en slik lokalitet beslag på et sjøareal på rundt 1 km2. Det gir et arealbeslag på 0,0003 km2 pr tonn laks.


Ulik behandling

Når en enkelt oppdrettslokalitet med et arealbeslag på 1 km2 i sjøen evner å produsere et nesten dobbelt så stort kvantum mat som det heile reindrifta i det samiske reinbeiteområdet evner å produsere på et areal som er 138.470 ganger større, skulle man tro at dette ville bli reflektert i måten de to næringene blir behandla på av våre myndigheter og av opinionen.

Men så er ikke tilfelle. Det er tvert om. Mens reindriftsnæringa blir beskytta og hegna om på alle mulige vis, blir oppdrettsnæringa motarbeida så det holder.

Mens oppdrettsnæringa må slåss en lang og seig kamp så vel mot myndigheter som oppdrettsmotstandere hver eneste gang de prøver å skaffe seg en ny lokalitet, får reinbeitedistriktene lov til å legge seg på tverra for ethvert nytt tiltak som det er behov for å få gjennomført. Omlegging av en veg, bygging av ei kraftlinje, bygging av boliger eller hytter, for ikke å snakke om etablering av en vindpark for produksjon av miljøvennlig kraft. Reinbeitedistriktene aksepterer kort og godt ikke at andre får mulighet til å gjøre bruk av utmarksarealer.


Eksemplet Eidsfjord Sjøfarm

Eidsfjord Sjøfarm AS er en forholdsvis liten aktør i oppdrettsnæringa. I 2019 produserte selskapet 18.000 tonn laks. Selskapet produserte således meir enn 10 ganger så mye mat som det alle reineierne i det samiske reinbeiteområdet evna å produsere.

Dette klarte Eidsfjord Sjøfarm å gjøre med 46,5 årsverk. Til sammenligning gikk det med over 900 årsverk i reindriftsnæringa for å produsere 1/10 av Eidsfjord Sjøfarm sitt matkvantum.

Eidsfjord Sjøfarm har søkt Sortland kommune om dispensasjon fra gjeldende arealplan for å kunne søke om etablering av to nye oppdrettslokaliteter i den ytre delen av Godfjorden. Det har et stort flertall i formannskapet sagt ja til.


Statsforvalteren i Nordland

Etablering av nye oppdrettslokaliteter vil ikke medføre økning av produksjonen til Eidsfjord Sjøfarm. Det er kun snakk om å sikre ei meir miljøvennlig drift ved å kunne ha lengre brakkleggingsperioder for den enkelte lokalitet.

Statsforvalteren i Nordland er en av dem som har klaga på dette vedtaket. På torsdag i denne uka skal formannskapet behandle denne og de andre klagene som er innkommet.

Den samme Statsforvalteren som nå prøver å hindre at Eidsfjord Sjøfarm får dispensasjon for å kunne søke om tillatelse til nye akvakulturtillatelser, bruker til gjengjeld all sin tyngde og tilnærma ubegrensa ressurser hver gang det handler om å tilgodese reindriftsnæringa i fylket.


Samfunnsøkonomien

I 2019 var slaktekvantumet reinkjøtt i Nordland 72 tonn. Det utgjorde 2 % av det kvantum mat som ble produsert på én enkelt oppdrettslokalitet.

Eidsfjord Sjøfarm produserte aleine et kvantum mat som var 250 ganger større enn det samtlige reineiere i Nordland reinbeitedistrikt slakta i 2019.

Kiloprisen for reinkjøtt var i Nordland ca. 86 kroner. Med et kvantum på 72 tonn blir det en produksjonsverdi på knapt 6,2 millioner kroner.

Statsforvalteren i Nordland har ca. 5,5 årsverk som jobber med reindriftssaker. De totale årlige kostnadene tilknytta de samme årsverka ligger sannsynligvis ikke langt under den totale produksjonsverdien på 6,2 millioner kroner.

Mens reindriftsnæringa i Nordland ikke bidrar med noen netto verdiskaping, leverer fiskeoppdrett ei verdiskaping av enorme dimensjoner.

Spørsmålet er hvor lenge norske myndigheter med Statsforvalteren i Nordland i spissen skal få lov til å lukke øynene for dette faktum. For det kommer ei tid da oljepengene tar slutt. Da må vi stelle oss slik at vi har næringer som skaper verdier. For vi trenger faktisk verdier om vi skal fortsette den luksus det er å holde oss med ei reindriftsnæring som - basert på samfunnsøkonomiske kriterier – for lengst burde vært avvikla i Nordland.