«Den internasjonale fiskens dag»

Meninger


Når vi skal markere fiskens dag, er det passende å minne om hvordan havet er en pålitelig ressurs når verden er i uro. Pandemien har forandret mye, men den har ikke forandret sjømatens betydning for Norge.


Til tross for corona, var 2020 et historisk godt år, med nesten 106 milliarder i eksportverdi.

Og noe av det positive med den utfordringen 2020 var, er at vi fikk se ikke bare hvor sterk merkevaren "Seafood from Norway" er ute i verden, -men også nye muligheter.

Det at så mye fisk har gått til hjemme-konsum, har åpnet døren for nye måter å tenke på.
Det lover godt for fremtiden at mange barn i Europa har fått norsk fisk som ny middagsfavoritt. Og fra Asia hører vi om eventyrlig vekst for sild og makrell.
Dette bidrar til at året som gikk var det beste noensinne for villfanget fisk, totalt sett.

Det sier litt om innsatsen vi har lagt ned for å nå nye markeder, og det sier noe om videre potensiale. Vi ser at vi kan vokse, og vi ser også at vi kan satse på større mangfold, -for verdensmarkedet etterspør mer mat fra våre hav; flere arter og nye produkter.


Nettopp mangfold og tilpasningsdyktighet er viktig når vi ser fremover. Regjeringen satser stort på internasjonale initiativer som for eksempel Havforskningens tiår. Det begynner i år og setter søkelys på at kunnskap er veien til bærekraft.
Og her hjemme går vi grundigere til verks enn noen gang før. Vi vet at havet er et komplekst økosystem, at kysten og fjordene utgjør unike soner av liv. Derfor satser regjeringen på overvåkning og økosystem-basert forvaltning. Vi bygger ut kapasiteten til å samle og sammenstille data. På den måten kan vi skape helhetsbilde av livet i havet, og også tegne inn menneskelig aktivitet. Det er avgjørende, for det er når vi ser alle påvirkningsfaktorene i sammenheng, at vi kan oppnå bærekraftig vekst i fiskeri og havbruk.


Det innebærer også å lage et kvotesystem som er effektivt, fleksibelt og lett å forstå. Det er nettopp det vi arbeider med nå. Vi ønsker oss levende fiskerier, da må vi la dem være fleksible. Vi ønsker oss levende hav og fjorder, da må vi kunne tilpasse oss og spille på lag med naturen. Og da må vi satse på innovasjon. Vi vet at bedre teknologi lar oss unytte ressursene bedre, og at nye løsninger og idéer også gjør at ressursene blir flere. Samtidig vet vi at god ressurskontroll ikke bare er viktig for å sikre bærekraft, men også for gode, forutsigbare og rettferdige arbeidsforhold. Her er regjeringen fremoverlent, og målet er at arbeidsplassene i fiskeri og sjømatnæringen skal bli flere, tryggere og mer permanente.


Det krever forutsigbare, men fleksible rammevilkår. Samtidig må vi ha

åpenhet og samarbeid mellom aktørene. Forvaltningen må få enda bedre data-grunnlag.
Det gir mulighet til å bygge videre på den unike merkevaren vi har i norsk sjømat.
Det er det vi skal. For det er garantien om bærekraftig produksjon som blir vårt viktigste konkurransefortrinn i fremtiden -når forbrukere over hele verden i stadig større grad vil ha mat som er høstet og dyrket i samspill med et levende hav.