«Kvinnekamp og forsvarsprioriteringer»

Meninger


Gratulerer med kvinnedagen! Det er viktig å markere kvinnedagen, men vi må ikke glemme at kvinnepolitiske spørsmål gjennomsyrer alle politiske områder alle dager i året. Vi må belyse de sidene av kvinnepolitikken som ikke alltid er like åpenbare, men likevel svært viktige for Norge.

Kvinnepolitikken bygde velferdspolitikken og er en del av den. Vi må se at Regjeringens prioriteringer influerer på alt i samfunnet. Spørsmålet om vekting av offentlig velferd mot bl.a. opprustning, er viktig og aktuelt. Kvinnepolitikken må favne alle politikkområder.

EUs forsvarsbyrå EDA brukte i 2019 41 milliarder euro på forsvarsmateriell. Totale forsvarsutgifter var 186 millioner euro. Til sammenligning er 7-årsbudsjettet til EUs nye helseprogram EU4Health på 5,1 milliarder euro.

EDA uttrykker bekymring for at finansiering av Covid-19-tiltak går på bekostning av fortsatt opprustning, og byrået maner til å «motstå helsepresset». Norge er ikke medlem av EU. Ikke desto mindre vil Regjeringa knytte oss opp mot EUs forsvarspolitikk, som bygger opp til en EU-hær. Danmark, et medlemsland, har ikke knytta seg til EDA/PESCO.

I langtidsplanen for Forsvaret 2020-2021 tar Regjeringa sikte på at Norge skal kunne delta i PESCO (Permanent strukturertmilitært samarbeid = forsvarspakt/hær) med samarbeid om materiell og forsvarspolitikk. Dette betyr også at Norge må være med på å betale fellesutgiftene til EU-hæren og underordne seg EDA.

Den norske forsvarspolitikken i nordområdet har sia Stoltenberg ble generalsekretær og vi fikk ei borgerlig regjering, blitt overlatt i stor grad til NATO. Samtidig har bandene til USA blitt knytt stadig tetter. Under Trump forpliktet vi oss til at 2 % av BNP skal gå til NATO. I tillegg legger vi til rette for amerikansk tilstedeværelse i egne baser. Dette koster også. Det norske luftforsvaret har overlatt Andenes flyplass til alliertes øvelsesbehov og flytta hele virksomheten til Evenes, langt mindre egna og et pengesluk av fellesskapets midler for å bli operativ.

Foruten å ta oss inn i et nytt opprustningskappløp, ikke minst i vårt demilitariserte nord, går pengesluket ut over velferdstjenestene til befolkninga. Pandemien har med tydelighet vist hvilke yrkesgrupper som betaler for bl.a. «forsvarsgildet». 70 prosent av kvinnearbeidsplasser er i helse og omsorg.

Skal Norge delta i EUs forsvarsprosjekt og adoptere EUs tankegods om at helse må nedprioriteres til fordel for opprustning, sier det seg sjøl at helse/omsorg må tåle stadige nedskjæringer og det dette vil bety for lønninger, rekruttering og arbeidspress. Et slikt press på disse lavtlønnsgruppene vil etter hvert kunne åpne for enda større bruk av bemanningsbyråer og sosial dumping innen kvinnearbeidsplassene. Det er en parodi for dem at de blei definert til å være samfunnskritiske og klappa for da pandemien traff Norge, men at offentlig velferd gradvis nedprioriteres gjennom kuttpolitikk.

Fredspolitikk er del av kvinnepolitikken. Selvfølgelig. For hva gagner oss og verden best, godt naboskap mellom land eller krigshissing? Kommunikasjon eller bombefly? Utbygging av velferd til mennesker eller store budsjetter til våpensystemer? For en gave det ville vært til menneskene om 2 prosent av vårt og verdens lands BNP heller gikk til velferd.