«For mange langfredager?»

Meninger


Vi må lære å forsone oss med livet slik det er. Det har vi lært det siste året. Pandemien plager oss. Alt går ikke på skinner. Og vi føler sannheten i ordene, «Livet er ikke noe for amatører.»

Onsdag 17. februar, askeonsdag, gikk vi inn i fastetiden. Faste er noe fremmed for de fleste. De færreste vet knapt at tiden før påske kalles faste. Den varer 40 dager frem til påskeaften. Inntil 1800-tallet fastet mange nordmenn ved å avstå fra god mat og drikke. Det er fortsatt en del som faster. Det er alle dem som etter ”midtvintersblotet” i desember, kaster seg over ukebladenes slanketips og annonser om slankekurs i begynnelsen av januar og gjør årets første måned til fastemåneden. Men fastetiden etter almanakken kan brukes til meditasjon. Hva er det som betyr noe for meg i denne vanskelige tiden?

Faste og påske rommer alt av livets spenninger og mangfold. I fastetiden inviteres vi til å stille en del spørsmål. Hva er det i mitt liv som får for stor plass? Hva trenger jeg å gi avkall på for å få er mer meningsfylt liv? Kanskje det er viktig å stille slike spørsmål også når livet er vanskelig og komplekst. Og vi er ikke helt sikre på at alt blir bra til slutt. Men vi håper selvsagt. For uten håpet klarer vi ikke å leve.

Det er viktig å opprettholde noen tradisjoner knyttet til faste og påske. Uten disse tradisjonene blir vi fattigere som mennesker. Men det er en vesentlig forskjell på faste og påske, hverdag og fest. Det er dager som er annerledes selv om vi i mindre grad merker det i denne korona-tiden. Men hvis alle dagene blir like i mer normale tider, har vi mistet noe vesentlig. For tradisjoner knyttet til faste og påske har sin betydning. Og livet blir fattigere hvis vi helt glemmer fastemotivene.

Å være menneske betyr å leve hele alfabetet. Bokstavene er noe mer enn ord. De er også følelser og drømmer. Og bønner og håp.

Kanskje vi som er i ferd med å bli pessimistiske langfredagsmennesker burde sette av tid til å reflektere litt over livet? For livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og gleder. Vi må bli flinkere til å leve ut livet fra a til å, gi plass til både faste og påske, langfredager og påskemorgener. For motsetningene, spenningene, alle livets deler hører med hvis vi ønsker å gjøre livet meningsfylt i kongeriket!.

Påsken inneholder både sorg og gleder, gråt og latter. Død og sorg er for de fleste av oss ikke noe sykelig som vi trenger behandling og medikamenter for.

Livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og glede, langfredager og påskemorgener. Langfredag er en sentral dag, ikke bare i påskeuken. Men mange opplever langfredag daglig i disse usikre tider. Korona-viruset gjør så visst ikke livet lettere for oss. Det er grunn til å være engstelig! De som ikke er det, har ikke forstått alvoret.

Vi opplever mange langfredager for tiden. For pandemien gjør noe med oss alle. Uten håp er det vanskelig å leve! Livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og glede, langfredager og påskemorgener. Langfredag er en sentral dag, ikke bare i påskeuken. Men mange opplever langfredag daglig i disse usikre tider, ja det blir for mange av dem, alt for mange. Men etter langfredag kommer påskemorgen! Livet vinner, Det er i dette håpet vi lever.

Håpet om en tid hvor vi ikke er redde for å bli smittet,

Håpet om vanlige dager hvor vi kan leve som normalt

Men håp er ikke det samme som optimisme. Vi er realister og vet så utmerket godt at vi må fortsatt leve i spenningen mellom langfredag og påskemorgen, sorg og glede, liv og død. Og det er dette livet med alle sine motsetninger som kommer til uttrykk i påskehøytiden!