«Hvem skal ta ansvaret for å oppdatere eldre digitalt?»

Meninger


Mange eldre sliter i dag med mangelfull digital kompetanse. Dette er en erkjent utfordring på landsbasis og slik er det også her i Øksnes og Vesterålen for øvrig.

Vi som er med i det organiserte foreningslivet der eldre deltar, får stadig oftere signaler og uttalelser om hvor vanskelig det er å få med seg all den informasjon som i dag er gått over fra papir og post, til digital informasjon på nett og mobil.

Det skal samtidig sies at mange eldre har tilstrekkelig kompetanse i bruk av digitale hjelpemidler, så her må en skille de reelle behov fra hverandre.


Kommunene går ofte foran i den digital informasjon, det gjelder også vår kommune og det er vel og bra, men dessverre går denne endringen hus forbi hos mange eldre, fordi en ikke er vant til dette og heller ikke har fått opplæring og trening i bruk av digitalt utstyr.

Vi ser at bankene legger ned sine filialer, blant annet her i Øksnes, vi blir uten bankekspedisjon, og hva er begrunnelsen banken bruker, jo alt går mer og mer digitalt og det skal satses ytterligere på digitalisering av banktjenestene. Dessverre viser bankene lite ansvar i så måte for sine langvarige og trofaste kunder av den eldre garde.

I helse og omsorgtjenesten skal det digitaliseres på mange av de daglige områder for enkeltmennesker, ofte begrunnet ut fra økonomiske og effektiviserende hensyn i kommunene. Mye av dette er gode tilbud for mange og til den enkelte, men er eldre godt nok forberedt på dette?


Her kommer vi til sakens kjerne, behovet for digital kunnskap hos eldre må settes på dagsorden. Det må komme en diskusjon om kommunenes plikt til undervisning av eldre i grunnleggende digitale ferdigheter, noe flere mener opplæringsloven pålegger kommunene. Dette burde vært, og bør bli en oppgave for voksenopplæringa i vår og andre kommuner.

Derfor må kommunene ta seg på tak og få gjennomført en undersøkelse på papir til alle over 70 år, slik at en kan få avklart den enkeltes behov og interesse for opplæring i digitale hjelpemidler. Dette vil være en rimelig investering for kommunene, og med det gode resultatet at flere kan føle seg oppdatert og tryggere. Lettere kommunikasjon med dagen hjelpemidler sosialt, kan resultere i at eldre kan føle det tryggere å bo hjemme lengre og dermed på et lavere omsorgstrinn for kommunene, med andre ord en vinn-vinn situasjon.