«Koronakrisen skaper nye helsekriser for våre barn»

Meninger


Regjeringens nedstengning har rammet de sårbare barna aller hardest. Hver dag med inngripende og isolerende tiltak for barn og unge må sees opp mot den dystre statistikken som nå vokser frem. I kampen mot koronaviruset øker psykiske lidelser, spiseforstyrrelser, vold og overgrep. I min egen hjemkommune roper ungdomskontakt, barnevern, skolehelsetjenesten og familieteam varsko. Lyden er den samme over hele landet.


Flere familier har fått nye utfordringer og hjem som var utrygge fra før av har blitt farligere. Kontakten med trygge voksenpersoner på andre arenaer er kraftig redusert. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress meldte at hele 1 av 6 i alderen 13-16 år fortalte om minst en form for vold eller overgrep under nedstengning av landets skoler, hvorav 20% av dem opplevde dette for første gang. Barnevernsvakter har mottatt flere bekymringsmeldinger og politiet flere anmeldelser.


Sosial isolasjon, mangel på klare rammer og bekymring for fremtiden kan forverre allerede eksisterende utfordringer i et barns liv. Oslo Universitetssykehus melder om 30% økning til poliklinikkene og ventetiden innen barne- og ungdomspsykiatrien har også økt kraftig flere steder. Dette gjenspeiles på nasjonalt nivå. Vi vet at barn og unge blir sykere mens de venter på helsehjelp. Derfor er dette så dramatiske tall.


Det er stadig flere som stiller spørsmål ved om barn og unge blir høyt nok prioritert under denne pandemien. Det er stor avstand fra regjeringen – som på pressekonferansene berømmer ungdom for deres tålmodighet med dikt og verbale klapp på skuldra – til sosialarbeider og helsepersonell som står ansikt til ansikt med barna og ungdommene som lider.


Arbeiderpartiet har etterlyst flere krisepakker for å forbygge negative psykiske effekter hos barn og unge som følge av nedstengningen. Regjeringen støttet ikke våre forslag i behandlingen av den forrige krisepakken om å investere mer penger i lett tilgjengelige og gratis lavterskeltiltak som kan hjelpe dem som er på vei mot personlige kriser. Dette til tross for at flere og flere søker seg til slike lavterskeltilbud, og at vi vet at adressen vår i for stor grad avgjør om slike tilbud er tilgjengelig eller ikke.


Statsministeren redegjorde denne uken for Stortinget om en gjenåpningsplan, eller rettere sagt en trinnvis skisse for dette. Det blir gang på gang presisert at barn og unge vil ha høyest prioritet når vi gjenåpner landet, og at det er de inngripende tiltakene for denne gruppen som skal lettes på først. Det håper jeg inderlig stemmer. De konsekvensene de verste stilte barna nå bærer, er det vanskelig å forsvare. Vi må erkjenne at koronakrisen har skapt nye helsekriser for de yngste blant oss. Og det haster å ta politiske grep for å motvirke dette. Her bør ressurser mobiliseres raskt til bedre hjelp og tilgang til trygge voksne.