«Mer netthandel og gigantiske datasenter, er det slik vi vil ha framtida vår?»

Meninger


Datasentre har blitt pekt ut som en av tingene vi skal leve av etter oljen. Regjeringen vil at Norge skal være en attraktiv nasjon for datasentre. Det ble til og med utviklet en egen strategi i 2018.

Grunnen til dette er utvikling av kryptovaluta, blant annet bitcoin. Du kan handle bitcoin i den norske kryptobørsen NBX, tjenesten er godkjent av det norske finanstilsynet. Bitcoin er en digital valuta som kan driftes av brukeren selv uten å måtte gå gjennom en bank, direkte fra avsender til mottaker.


Noen vil si at dette medfører mange fordeler:

· Overføring av penger skjer umiddelbart helt uavhengig av ukedag, tid på døgnet og hvor mottakeren bor.

· Ingen mellomledd, ingen krav til identifisering

· Stor sikkerhet

· Lave gebyrer, i DNB og Nordea koster en transaksjon til utlandet henholdsvis 75 og 60 kr, en overføring av bitcoin koster 45 øre.

· Billigere å drive butikk med bitcoin som betalingsmiddel sammenligna med betalingsmidler som visa– og masterkort.

Ulemper :

· Få brukersteder (Coinmap.org.) med ca.14000 (nettbutikker) som aksepterer kryptovaluta mot visa og masterkort i 44millioner brukersteder.

· Større svingninger i kurs sammenligna med ordinære valutaer

· Manglende trygghet, du er selv ansvarlig hvis du begår feil eller blir utnytta på nettet,

med et stjålet/misbrukt visakort vil du få pengene tilbake hos banken du bruker.

Men, hva har kryptovaluta med klima og miljøhensyn å gjøre? Svaret er misbruk av energi !

For å framstille bitcoin eller annen type kryptovaluta kreves minst 1200 ganger mer strøm pr. transaksjon med dagens teknologi sammenligna med ei vanlig bankoverføring.

På årsbasis går det nå 124Twh på utvinning av bitcoin mens det årlige strømforbruket i Norge er på 122Twh.


Investorer ser penger i ei slik utvikling. Store multinasjonale selskap som Facebook, Google og Amazon vil gjerne kjøpe store arealer til slike datasentre. Er det aktuelt i Norge i dag?

Jeg vil komme med to eksempler. En artikkel fra NRK Nordland: Sitat:

«Ballangen kommune i Nordland har både ledig plass, kjølig klima og tilgang på ren, billig kraft. Derfor lanserte det norske selskapet Kolos i fjor høst planer om verdens største datasenter her, på et anlegg like stort som 84 fotballbaner, med inntil 3000 arbeidsplasser.

Kommunens bidrag var ei tomt på 600 mål til en verdi av nesten 9 millioner kroner, som inngikk i finansieringen – og som Kolos slapp å betale for. Men før jul ble eierne i det norske selskapet uenige om strategien, og i mars solgte de Kolos videre med tomta de hadde fått av kommunen, for 86 millioner kroner.

Det endte opp med at de i mars i år inngikk en avtale med det kanadiske selskapet Hive Blockchain om å kjøpe hele firmaet Kolos, sier rådmann i Ballangen, Knut Einar Hanssen.


I april skrotet Hive Blockchain planene om verdens største datasenter – til fordel for utvinning av den digitale kryptovalutaen Bitcoin, såkalt «mining». Dermed ligger det an til at gigantprosjektet bare tilfører mellom 10 og 15 arbeidsplasser.

Det var en nedtur for hele samfunnet. Forventningene var jo skrudd opp i utgangspunktet, så det er synd at vi ikke får realisert de arbeidsplassene, slik intensjonen var, sier Hanssen.

( Skrevet av journalistene Gisle Forland.Kjell Mikalsen og Oliver Rønning)»

Det andre eksemplet er henta fra Kvernaland i Time kommune i Rogaland, der kommunen med få stemmers overvekt vedtok å få utredet fordeler og ulemper ved å bruke inntil 2000dekar til etablering av en datasenterklynge, den største i Norge. En av de store pådriverne for å få etablert den såkalte datasenterklyngen på Jæren har vært kraft- og energiselskapet Lyse. Lokalt er det store protester mot en så massiv nedbygging av matjord.


Ei slik næring som tydeligvis er i sterk frammarsj i Norge vil føre til uvettig bruk av energi(strøm), en uvettig bruk av begrensa mineraler og metaller på kloden vår, en handel som dreies mer og mer mot netthandel og global gigantomani der arbeidsforholdene for ansatte stadig forverres, og der i verste fall matjord nedbygges til fordel for en total unødvendig industri der de store aktørene nesten ikke betaler skatt til landet de etablerer seg i.

Er dette oppskriften for det gode liv for våre barn og barnebarn? Skal vi dyrke fram individualismen og friheten til å sitte foran en pc og handle alt vi trenger, eller skal også de oppleve levende bysentrum med stor variasjon i butikker og ulike ekte møteplasser? Er dette en del av «det grønne skiftet» så er det all grunn til å rope et varsko.