«Falsk alarm om vindkraft fra NSR»

Meninger


Katastrofe. Dramatisk. Rasering. Ofring. Eksistensiell trussel. Skjebnevalg.

Med dette vokabularet gyver to av 1. kandidatene til Norske Samers Riksforbund (NSR), Runar Myrnes Balto, og Maja Kristine Jåma, laus på utbygginga av vindkraft i et innlegg på VOL den 11. april. For «enorme» vindturbiner legger ikke bare beslag på «enormt» viktige beiteområder slik at reindriftas «livsgrunnlag» forsvinner. Også samisk natur, språk og kultur vil bukke under hvis det kommer fleire turbiner i «samiske områder».



Donald Trump

«Jeg har aldri skjønt meg på vind». Det uttalte USAs forrige president Donald Trump i et foredrag i Florida for halvannet år siden. Et foredrag hvor han lista opp alt det forferdelige som vindkraft representerte. Fra det faktum at turbiner ble laga i Kina, til påstanden om at de var kreftframkallende.

NSRs leder og 1. kandidaten i Sørsamisk valgkrets er derfor i godt selskap i måten de velger å omtale vindkraft på. NSR har et like lettvint forhold til virkeligheten som Donald Trump. Alt handler om å forsøke å dupere velgere med alternative fakta i håp om at det skal gi gevinst på valgdagen.


Arealbeslag

Over 40 prosent av vårt landareal er definert som reindriftsområder, herunder bortimot 100 prosent i Nord-Norge. Heile dette området vil NSR stenge for vindkraft – «så vi unngår katastrofen flere steder».

Planområda for alle vindkraftanlegg som er i produksjon eller under utbygging i Norge utgjør i overkant av én promille av landarealet. Av denne promillen er det kun mellom 2 og 3 prosent som vindturbiner og veger legger fysisk beslag på.

Hvordan et så beskjedent arealbeslag kan kvalifisere for å ta i bruk ord som katastrofe, går over min forstand. Jeg har riktignok sametingspresident Aili Keskitalos ord for at jeg ikke skjønner meg på reindrift. Men jeg kan ennå regne.


Forskning

NSR sine representanter påstår at ny forskning viser at reinen «skyr vindkraftverk i drift». Og at enormt viktige beiteområder dermed går tapt.

Dersom NSR hadde tatt seg bryet med å sette seg inn i den forskning som foreligger om vindkraft og rein, ville de ha måttet bite i seg denne påstanden. For forskninga viser gjennomgående beskjedne virkninger for reindrifta. Og disse virkningene er i hovedsak begrensa til anleggsperioden hvor det er stor menneskelig aktivitet.


Forskningsresultater i Norge

I løpet av de siste 20 åra har 5 vindkraftverk i reindriftsområder i Norge vært gjenstand for forskning. I NVEs temarapport nr 58-2018 er resultata av forskninga oppsummert slik for 4 av de 5 kraftverka:

Vikna i Trøndelag (5 turbiner) – 1999-2000

«Studien viste ingen negative virkninger på arealbruken fra verken vindturbinen i seg selv, eller bevegelse fra rotorbladene. Det var heller ingen forskjeller i adferd mellom eksperiment- og kontrollinnhegningen.»

Nygårdsfjellet i Narvik (3 turbiner) – 2004-2008

«Ingen virkninger ble funnet noen av årene, hverken da reinsdyrene ble drevet inn mot gjerdeanlegget eller etter at de ble sluppet ut igjen.»

Kjøllefjord i Lebesby (17 turbiner) – 2005-2010

«Det ble ikke funnet virkninger på reinsdyrenes arealbruk, hverken gjennom direkte observasjoner eller ved møkkregistreringer. Undersøkelsene ble gjort innenfor en avstand på 0-5 kilometer, og i kontrollområdet. Unntaket var adkomstveien, hvor det i driftsfasen ble påvist reduksjon av bruken av området innenfor 0-100 meter. Ingen effekter ble funnet i driftsfasen, men det var en svak tendens til barriere (færre krysninger på halvøya med vindkraftverket, men ikke signifikant forskjell) i anleggsfasen. Det ble ikke dokumentert lokal stressatferd nær vindkraftanlegget i driftsperioden.»

Vannøya i Karlsøy (18 turbiner) – 2008-2013

«Basert på direkte observasjoner ble det funnet negative virkninger av vindkraftverket om vinteren i en sone på 500 meter fra vindkraftverket i anleggsfasen (22 prosent reduksjon). Bruken av arealet innenfor fem kilometer ble i anleggsfasen redusert med 50 prosent. GPS-dataene viser også at dyrene reduserte bruken av områder med 60 -70 prosent opptil én kilometer fra vindkraftverket i anleggsfasen. Det ble ikke funnet virkninger i driftsfasen, hverken i datamaterialet fra de direkte observasjonene eller i GPS-materialet.»


Raggovidda i Berlevåg

For det femte kraftverket - Raggovidda i Berlevåg (15 turbiner) – er det gjennomført forskning fra 2011 til 2019. I en masteroppgave fra mai 2018 (Mari Brøndbo Dahl, Effektene av et nytt vindkraftverk på tamreins arealbruk) er resultatet av årlige møkktellinger i to testområder og et kontrollområde oppsummert slik:

«Sammenlignet med før utbyggingen var det i anleggsfasen redusert bruk av testområdene 0-4 km unna vindkraftverket og adkomstveien, samtidig som bruken av kontrollområdet økte. I alle transektområdene var tettheten av møkk i 2017 lik tettheten i 2011, og i testområdene var den også lik i 2015. Dette indikerer at utbyggingen medførte endret bruk som følge av unnvikelseseffekter i anleggsfasen, men ikke i driftsfasen.»


Sluttrapporten for forskningsprosjektet forelå i august 2020 (: Colman J. E., Eftestøl S., Tsegaye D., Flydal, K. & Rannestad, O.T. 2020. Rákkočearru vindparks effekter på reinens arealbruk og den lokale reindriften. Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Oslo.). Klassekampen slo denne rapporten stort opp med overskrifta «Rein skremmes av vindturbiner». Og andre media fulgte opp med å gjengi Klassekampens versjon.

Sluttrapporten er imidlertid meir nyansert enn medias tabloide versjon. Analysene basert på bevegelsen til 30 reinsdyr som ble GPS-merka i 2011, viste i hovedsak følgende:

· Kalvingslokaliteter

Andel dyr som kalvet i området mindre enn 4 km fra vindparken ble redusert fra perioden før vindkraftverket ble etablert og til driftsperioden fra ca. 15 prosent til ca. 8 prosent. Det var ingen særlige endringer i sonene mellom 4 og 12 km fra vindparken.

Det var en reduksjon i bruken av kalvingslokaliteter i syne for vindparken sammenlignet med lokaliteter som ikke var i syne.

For anleggsperioden var resultatene meir uklare.

Det hører med at selve vindparken er etablert på område med stein/ur hvor det ikke er vegetasjon.

· Arealbruk om våren

Arealbruken etter kalvinga har blitt redusert både i anleggsperioden og driftsperioden i områder mellom ca. 2 og 10 km unna vindparken. Det ble ikke funnet forskjeller i arealbruken for områder i syne for vindturbinene sammenligna med områder ute av syne.


· Arealbruk om sommeren

Hovedresultatet for arealbruken på sommeren var annerledes enn på våren. Fleire reinsdyr brukte området nær vindparken i driftsperioden enn i perioden før vindparken ble etablert. Det samme gjaldt for anleggsfasen.

Heller ikke i sommersesongen ble det funnet klare forskjeller i bruken av områder i syne for vindturbinene i forhold til områder ute av syne.

· Arealbruk om høsten

Hovedresultatet var sammenfallende med det man fant for våren, dvs. færre dyr i nærområdene til vindparken i driftsperioden sammenligna med perioden forut for bygginga av vindparken. Det var ingen forskjeller mht. områder i syne eller ute av syn for vindturbinene.

Det kan også være grunn til å sitere følgende fra sammendraget i sluttrapporten:

«På grunn av usikkerheten rundt virkningsmekanismer og årsakssammenhenger er det vanskelig å si hvor overførbare resultatene er til andre reinbeiteområder.»


Reintall og slaktevekter

Hvis vindkraftverk hadde hatt slike katastrofale virkninger som NSR påstår, skulle man forvente å finne spor av dette i utvikling av reintall og slaktevekter i de berørte områdene. Men slike spor finner man ikke.

I reinbeitedistriktet Rákkonjárga hvor Raggovidda vindpark ligger, var reintallet i driftsåret før anleggsarbeidene starta 3.755. I siste driftsår (2019/2020) var det 3.812.

Antall slaktedyr var for de samme driftsåra henholdsvis 2.132 og 2.776.

Slaktevekta for simler var 32,4 kg forut for anleggsperioden. I siste driftsår var vekta 36,1 kg.


Avslutning

NSR vil sannsynligvis også etter høstens valg sitte med den største gruppa og inneha presidentvervet i Sametinget. Spørsmålet det er grunn til å stille, er om man ikke bør forvente noe meir fra et slikt parti enn evnen til å melde falske katastrofealarmer.