«Forsvarer Israel seg bare?»

Meninger


Krig har rammet Midt-Østen igjen, og de som støtter en av de krigførende partene har som alltid et forklaringsproblem. Hamas skyter raketter som like gjerne treffer sivile som militære mål. Dette er ulovlig og må fordømmes på det sterkeste. Ingen kan stille seg bak Hamas uten å fremstå som støttespiller for forbrytelser.

Men hva med Israel? Forsvarer de seg bare? Rakettene som blir skutt mot landet blir for en stor del skutt ned av det israelske antirakettforsvaret. Dette er forsvar. Israel identifiserer utskytningsramper og sprenger disse i lufta. Dette er forsvar. Israel angriper og tar livet av soldater fra Hamas. Dette er også innenfor krigens regler. Men der stopper det.

Israel skyter nemlig også raketter som rammer sivile. De begrunner dette med at Hamas omgir seg med sivile, men dette er ikke en juridisk holdbar begrunnelse. Kravet til krigførende parter er at de skal ta alle rimelige forholdsregler for å unngå sivile tap. Det gjør ikke Israel, noe historiske tapstall er uomtvistelige bevis for.


Når Israel bomber infrastruktur, sykehus, vannrensestasjoner, mediebygninger osv. er det heller ikke forsvar. Uten bevis for at disse er militære mål, er bombingen folkerettsstridig. Det er unødvendig å mene noe om hvorvidt Israel bevisst retter angrep mot sivil infrastruktur, men det er på sin plass å påpeke at Gaza knapt har noe sivilsamfunn igjen. Sykehus, offentlige kontorer, politistasjoner, media, fabrikker osv. blir jevnlig ødelagt av Israelske angrep.

Uavhengig av om dette er målet eller ikke, er resultatet av Israels mangeårige bombing at Gaza er en flyktningeleir som ingen kan flykte fra, et fengsel mindre enn Bodø kommune, med to millioner innbyggere. Israel kontrollerer all import, og begrenser innførselen av mat. Hver innbygger har tilgang på et antall kalorier på grensen til definisjonen på sult. Likeledes blir innførsel av nødvendig medisinsk utstyr begrenset. De som bor i Gaza har også begrenset tilgang på for eksempel byggematerialer, redskaper og alt annet. Samfunnet er ikke lenger et samfunn, slik vi forstår det, med overordnede, organiserte og trygghetsskapende funksjoner. Innbyggerne blir kontinuerlig traumatisert og lever i ekstrem fattigdom.


Er dette forsvar? Nei. Til tross for at det ikke står israelske styrker i Gaza, er dette okkupasjon, fordi området er under militær kontroll. I henhold til Genève-konvensjonen har okkupanten ansvar for befolkningen i okkuperte områder, men Israel tar ikke dette ansvaret.

På Vestbredden, som også per definisjon er okkupert, har Israel tatt det de ville ha av land og gitt til nybyggere, som har fortrengt det palestinske folket. Er dette forsvar? Nei, dette er et brudd på Haag-konvensjonen, som er internasjonalt gjeldende lov.

Israel har også annektert Øst-Jerusalem og Golanhøyden. Dette er også ulovlig, og en form for okkupasjon som pålegger Israel å likebehandle den opprinnelige befolkningen. Det gjør ikke Israel. I stedet har de gjentatte ganger endret loven slik at den palestinske befolkningen blir kastet ut av egne hjem, som så blir overtatt av den jødiske majoritetsbefolkningen. Dette er heller ikke forsvar, men rett ut tyveri.


Israel har også gjennom mange år innført lovgivning som gradvis har skapt et en todeling av også Israels eget land, der arabere har færre og mindre rettigheter enn jøder. Systematisk forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet kalles apartheid. Det er et meget alvorlig tegn på at et samfunn har fjernet seg fra menneskerettigheter og tanken om at mennesker er likeverdige.

Enkelte viser til at Israel er den eneste demokratiet og rettsstaten i området, og forsøker å sy et argument om at dette gir Israel «rett» til å gjøre som de har gjort, men dette argumentet faller på sin egen urimelighet. Et demokrati gir like rettigheter til alle innbyggere, og en rettsstat må være basert på prinsippet om likebehandling. Dette er ikke tilfelle i Israel. Israel er i beste fall et land på grensen til en demokratisk rettsstat.

Når det palestinske folk tyr til voldshandlinger, må de vurderes opp mot internasjonal lov, men det er verdt å merke seg tidligere statsminister Kåre Willoch (H) sine ord: "Når et folk gjennom lang tid utsettes for planlagt og systematisk undertrykking og vold, har det til slutt ingen andre virkemidler å svare med enn motvold." Dette er ikke et forsvar for handlingene, men en observasjon om at alle okkuperte folk – også det norske – under okkupasjon gjør motstand for å få tilbake sitt eget land.


På bakgrunn av det foregående er det umulig å konkludere med at Israel «bare» forsvarer seg, eller at de har gjort det de kunne for å unngå konflikt. Tvert i mot er det udiskutabelt at Israel bevisst og ulovlig stjeler palestinsk land, undertrykker det palestinske folk, og jevnlig begår krigsforbrytelser. Det er uklart om det også dreier seg om folkemord, men mye tyder på det. Den som velger å forsvare Israels fremferd i Palestina forsvarer altså et grotesk og mangeårig overgrep mot et helt folk."