«Strøm i kontakten til lavest mulig pris vil alltid være det viktigste»

Meninger

Men stadig nye krav ville gjort den jobben i morgen veldig krevende for dagens Vesterålskraft. Da er det vår oppgave å vurdere nødvendige endringer, til det beste for innbyggerne.

1870 kilometer med kabler og linjer. 740 nettstasjoner. Fire trafostasjoner. Med dette sikrer vi strøm i kontakten til 12.000 nettkunder i Bø, Øksnes, Sortland og deler av Kvæfjord. Døgnet rundt, 365 dager i året.

Dette vil alltid være det viktigste oppdraget for Vesterålskraft Nett AS. Vi har fått denne oppgaven fra Staten, med ansvar for både kvalitet og forsyningssikkerhet. Og vi er de eneste som får løse den, i et såkalt «naturlig monopol».

Men med det følger også plikter, rammer og forutsetninger vi ikke råder over selv.

Stadig færre selskaper

En av disse tydelige rammene er tverrpolitisk enighet i retning av større og sterkere nettselskaper. En rød tråd gjennom politiske vedtak og direkte regulering fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) gjør det mer krevende å være liten. Selskapene skal både drive effektivt, holde nettleia lav og kunne investere tungt i både kabler, kompetanse og ny teknologi.

Som en konsekvens av dette har antallet nettselskaper i Norge falt fra nær 300 midt på 80-tallet til 106 ved utgangen av 2020. Det tallet kommer trolig til å gå ytterligere ned. Diskusjoner om å utjevne nettleia har heller endt med et klart budskap fra myndighetene: Nettselskapene må bli færre – og mer effektive.

Rammevilkårene har med andre ord endret seg kraftig de seneste åra. Når forutsetningene og fakta endrer seg, endrer man gjerne oppfatning. Det ligger muligens bak at våre eiere har en annen holdning til dette spørsmålet enn for 5, 10 eller 15 år siden.

Flere å dele på

De ansatte i Vesterålskraft er særdeles dyktige og effektive. Men når NVE stadig setter nye krav, mål og sammenligningskriterier, blir det stadig mer krevende.

Selskaper som drifter effektivt, får bedre økonomiske rammer å forholde seg til. De kan unngå store lånekostnader til investeringer, og får lavere driftskostnader per nettkunde. Summen av dette kan bli mer penger til utbytte.

Vesterålskraft står overfor store investeringer i strømnettet fremover. Vi må både ruste opp et nett fra etterkrigstiden, og møte kravene som elektrifisering av samfunnet og «det grønne skiftet» stiller: Verden trenger mer strøm, fremtiden er elektrisk – og dette gjelder også i Vesterålen. Vi skal ikke bare lade mobilene om natta, stadig flere plugger også elbilen i kontakten.

Det handler ikke bare om fysiske kabler og stolper, men vel så mye om kompetanse, teknologi og mennesker. Alt dette må betales av kundene gjennom nettleia.

Og jo færre som deler regninga, desto større blir den enkeltes andel.

En eierstyrt prosess

Fusjoner i energibransjen har vært diskutert med ujevne mellomrom. Denne vurderingen og prosessen startet med en klar og tydelig bestilling fra eierkommunene i generalforsamling og eiermøte sommer og høst 2020.

Bø, Øksnes og Sortland kommune har vært orientert hele veien – og offentligheten så tidlig som mulig. Samtidig ligger det i sakens natur at slike forhandlinger ikke kan føres kontinuerlig for åpne dører.

Men denne saken startet med eierne – og der vil den selvsagt også avgjøres.

Vedtak før sommeren

I mars ble det kjent at Troms Kraft / Arva er interessert i å overta Vesterålskraft Nett og Vesterålskraft Produksjon. Senere kom Lofotkraft med et bud på hele konsernet.

Selskapet og styret vurderer nå begge alternativene opp mot hverandre, og i midten av juni vil styret i Vesterålskraft komme med en anbefaling på hvilket av budene som er «best». Det vil si mest fordelaktig for både kunder, eiere og ansatte.

Deretter blir det først et felles kommunestyremøte med Bø, Øksnes og Sortland for informasjon og spørsmål. Så tid til politisk behandling. Eierne legger opp til kommunestyremøter med endelige vedtak i slutten av juni.

Det handler om framtida

Selskapets ledelse og styre bør ikke gå inn i den politiske og offentlige diskusjonen. Vår jobb er å utrede, opplyse og anbefale. Men en bemerkning til omtalen som «arvesølv» er på sin plass:

Det er hyggelig å bli satt pris på, men realiteten er at situasjonen tvinger oss til å gjøre noe. Alternativet er som nevnt ikke å fortsette som nå. Dagens struktur som et lite, sårbart selskap vil over tid trolig føre til høyere kostnader, dyrere nettleie, lavere utbytte – og kanskje også færre ansatte.

Dette er realitetene som ligger bak. Og som gjør at spørsmålet for styret nå ikke er om vi skal anbefale et salg eller fusjon, men hvilken løsning vi tror er best.

Det handler også om å kontrollere vår egen skjebne. Akkurat nå er Vesterålskraft et attraktivt selskap, interessen er sterk, og gevinsten for eierne kan bli god. Ser vi noen år frem i tid er det ikke sikkert vi har hånden på rattet selv. Eller at regnestykket ser like hyggelig ut.

Fortsatt lokal tilstedeværelse

Så lenge vi vurderer flere alternativer, vil vi ikke omtale det ene som bedre enn det andre. Det er forskjeller, men også likheter. Hele eller deler av Vesterålskraft kan bli en del av et annet selskap. Eierne kan selv velge oppgjør: Vil de ha betaling i kontanter, aksjer i et større selskap som kan gi utbytte fremover – eller kanskje en kombinasjon? Her vil også de tre kommunene kunne velge forskjellig.

Men det som er sikkert, er at dagens Vesterålskraft også i framtiden – uansett hva navnet blir – fortsatt skal være en stor og viktig arbeidsplass i regionen. Kan hende med nye satsinger, selskaper og etableringer. Vi skal også være en synlig aktør som er til stede i lokalsamfunnet.

Og vi skal alltid sørge for strøm i kontakten til våre 12.000 kunder i Bø, Øksnes, Sortland og deler av Kvæfjord. Til lavest mulig pris.