«22. juli»

Meninger

I dag strekker ikke ordene til.

Tankene mine går til alle som har det ekstra tøft.



Samtidig er det noen ord jeg ønsker å dele,
med deg som trenger å lese dem:

Noen hendelser kan ødelegge både nattesøvn, helse, økonomi og relasjoner,

men ALDRI et menneske.

Du er fortsatt deg.

Du har fortsatt krav på å bli sett, hørt og respektert.

Du er fortsatt med oss,
selv om det kan føles uutholdelig ensomt å stå alene,
midt i en folkemengde.

Vi er mange andre som også står der,
og føler oss ensom.

Det er ikke hendelser, fra den gang da, som er problemet.
Det er konsekvensene, her og nå.

Fortid kan forstyrre nåtiden,
og av og til knuse drømmene for fremtiden.

Frykt, skyld og skam
– og tanker om hva man burde gjort annerledes –
blir ikke borte av at noen avfeier deg,
eller prøver å trøste.

Men det blir lettere å legge det fra seg,
hvis man kan dele det med noen.
Noen som lytter,
til det du faktisk prøver å si,
og som fortsatt klarer å se deg i øynene etterpå.

Noen som ikke
møter deg med skam, irettesettelse, unngåelse
eller avvisning.


Jeg håper du har denne «noen» i livet ditt.


Hvis ikke, håper jeg du klarer å være din egen «noen»,

så ofte som mulig.


At du klarer å møte deg selv med omsorg, åpenhet

og respekt.


Selv om det kan være vanskelig.


Det er lov å ha det tøft inni seg.

Det er lov å ha det bra.

Det er lov å ha begge opplevelsene samtidig.


Det er lov å be om hjelp.


Det er lov med taushet, når man trenger det.


Og det er lov å fortelle.